Europas medier i krise

PARIS/MADRID (VG) – Norske aviser i Amedia, Schibsted og Polaris deler skjebne med mediehus over hele Europa som kjemper hardt for å overleve den digitale transformasjonen. I mange europeiske land er bildet langt dystrere enn det som tegnes for norske medier.

Den siste uken av juni besøkte jeg medier i Paris og Madrid og fikk en god beskrivelse av situasjonen. Her er den digitale transformasjonen kommet langt kortere avgårde enn i det norske og svenske avismarkedet. Noen av de største og best kjente avistitlene står på kanten av stupet.

For eksempel er opplaget til den spanske storavisen El País i fritt fall. I følge en oversikt i The Guardian nylig sank opplaget fra 400 000 eksemplarer til 267 000 eksemplarer på de siste fem år. Under den økonomiske krisen i Spania har annonseinntektene i El País falt med over 60 prosent. Og når markedet i år snur, ser det ikke ut til at man klarer å ta igjen noe av det tapte.

Spanske betalte aviser har redusert bemanningen med flere tusen årsverk. Det gjelder ikke bare El País. Den andre store avisgruppen, El Mundo, har fjernet 400 av sine nesten 1500 årsverk. Avisa ABC har nesten halvert staben.

Også gratisavisen 20 Minutos, hvor jeg for tiden er styreleder, har redusert staben med mer enn halvparten. Men for de gjenværende er fallet i annonseprisene like ille som savnet av kollegene. Enkelte spanske aviser rapporterer om fall i helsideprisene til en sjettedel av nivået i 2007.

Arbeidet med å øke de digitale inntektene går også tregt for mediehusene, men det er en lysning i sikte. For første gang på seks år øker det spanske annonsemarkedet igjen. Arbeidsledigheten går nedover, reiselivet blomstrer og den innenlandske etterspørsel etter varer og tjenester begynner omsider å røre på seg.

I Frankrike ser det ut til å gå motsatt vei. Storavisen Le Monde sliter i en lang digital motbakke med indre stridigheter og stadige sjefsskifter. Tre gratisaviser med millionopplag utkjemper et blodig slag, som koster den største taperen 80 millioner kroner i året. Pilene i fransk økonomi peker nedover. Det er ikke rart om strukturendringer kommer til avismarkedet.

– Det er et spørsmål om å drepe eller å dø, sier en fransk medieleder som jeg kjenner godt. Han beskriver den ødeleggende konkurransen i annonsemarkedet, hvor innholdsmarkedsføring og programmerte annonser er i sterk vekst.

Kjente aviser som Nice-Matin og Liberation er på randen av konkurs. Samtidig raser det en heftig debatt om pressestøtten på over 400 millioner Euro, som noen mener har bremset avisenes lyst til å satse digitalt.

Både i Spania og Frankrike forsøker noen medieselskaper å satse utelukkende digitalt, men det har vist seg vanskelig å få denne strategien til å lykkes. Den spanske storavisen El Mundo ville satse på digitale betalingsløsninger som i The New York Times, men de har så langt bare klart å rekruttere 30 000 abonnenter i et kjempestort marked. Den rene, nisjeorienterte onlinesatsingene El Confidentíal og El Díario tjener knapt penger.

Det ser ut til at de mediehusene som satset først og mest på digitale medier i 90-årene er vinnerne. I Tyskland går Spiegel Online veldig bra, på samme måte som VG og Aftonbladet i Skandinavia. Alle disse ble startet i 1994 og 1995. Store aviser som Frankfurter Allgemine Zeitung, Die Welt og Süddeutche Zeitung i er i store problemer. I anerkjente Die Welt er det nå bare 12 personer tilbake i papiravisen, de redigerer bilder og tekster som allerede er publisert digitalt.

Det europeiske papiravisopplaget er gått tilbake med 23 prosent de siste fem årene. I Australia er tilbakegangen 20 prosent, i Nord-Amerika over ti prosent. Bare Asia, Afrika og Latin-Amerika vokser i papir.

Mer enn tre år er gått siden fremtidsforskeren Ross Dawson lanserte sitt oppsiktsvekkende verdenskart over avisdøden: I følge kartet skulle norske papiraviser dø hen fra år 2020. Danske aviser fra 2023 og de svenske avisene fra 2025. Nå erstattes dette bildet mer av fremtidstro på journalistikkens vegne. Støttet av store mengder data om forbrukere vil kvalitetsjournalistikk bli en etterspurt vare.

I Norge blir trolig bladet «Journalisten» det første som legger ned sin papirutgave og satser digitalt. Paradoksalt nok.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s