Hoder for journalistikk

De to siste ukene har jeg lurt på om jeg skal søke om medlemskap i NONA – organisasjonen for norske netthoder – bare for å sjekke om jeg er kvalifisert til opptak. Om jeg har såkalt «digital kompetanse», eller om jeg er moden for den journalistiske skraphaugen.

Sannsynligheten for sistnevnte skjebne er overhengende. Jeg er rusten. Skriver i Word. Kommuniserer riktignok via Twitter. Gidder ikke bruke halve dagen på Facebook, Snapchat og Instagram. Jakter ikke ny jobb gjennom LinkedIN. Men jeg har nettbank, Altinn og digital konto i reisebyrået.

Jeg er journalist, for pokker. Av den gamle sorten, som ennå kan kjenne lukten av en god historie. Og hadde jeg ikke hatt en relativt trygg nødhavn i en konsernadministrasjon, så kunne også jeg blitt gjenstand for nettoverhodenes kompetansekartlegging.

NONA (Norwegian News Online Association) består av noen hundre medlemmer, og er et bransjenettverk for folk som jobber med å utvikle nettmedier i Norge. 77 prosent av de som svarte i deres egen undersøkelse nylig, mente at manglende digital kompetanse er en oppsigelsesgrunn når medieselskapene nå nedbemanner. Arne H. Krumsvik, ved Senter for tverrfaglig medieforskning, Høgskolen i Oslo og Akershus, var ansvarlig for undersøkelsen.

Undersøkelsen fremkalte rasende reaksjoner i Amedia-konsernet som skal nedbemanne med flere hundre journalistårsverk.

-Overraskende og trist. Dette illustrerer en enøyd innstilling til journalistikk, sa lederen for Norsk Journalistlag, Thomas Spence, til sin egen medlemsavis. Netthodenes overhode, Ingeborg Volan, som er spesialrådgiver for sosiale medier i NRK, var ikke like overrasket.

I forbindelse med netthodenes årlige samling erklærte Aftenpostens nye sjefredaktør Espen Egil Hansen at «for første gang er det ikke alltid sånn at de eldste har kompetanse de yngre skal lære av».

Selvsagt er det også motsatt. Men hva er egentlig «digital kompetanse»? Av Aftenpostens nye sjef fikk jeg en gang følgende svar:

– Det er at du har jobbet i en nettredaksjon.

Dermed var jeg altså diskvalifisert.

Når jeg nå i blant lar meg intervjue av et netthode, kan jeg høre den klaprende lyden av tastaturet gjennom telefonen. Det er alltid telefonen. Og jeg nærer ingen frykt for at det jeg sier ikke skal bli korrekt gjengitt. Det som opptar meg er spørsmålene som stilles. De er ofte ledende og tar snarere sikte på å få bekreftet forutinntatte holdninger enn å få forløse ny informasjon.

Selvsagt er dagens undersøkende journalistikk avhengig at gode digitale ferdigheter, tilstedeværelse i sosiale medier og evne til å analysere store mengder data. Men det som virkelig skiller gode fra dårlige journalister er evnen til å spørre og til å skrive. Til å se ukjente sammenhenger med en trenet kritisk blikk. Er vi i ferd med å legge litt for liten vekt på dette?

Da jeg startet min journalistkarriere i 1975 fikk jeg et godt råd av en eldre kollega: Gå til arkivet og sett deg ned for å lese redaksjonssjefens reportasjer fra hurtigruteskipet St. Svithuns dramatiske forlis på havstykket Folla i 1962. Det var fantastiske beretninger, basert på faktiske opplysninger, intervjuer med overlevende og skildring av egne observasjoner. Disse timene i arkivet ble aldri en bortkastet lærdom.

I dag er det dessverre slik at for få netthoder lærer av tilstedeværelse på åstedet for hendelser. Eller bygger erfaring gjennom å snakke med mennesker om vanskelige ting ansikt til ansikt. Utvikler språket som formidlingsform. Alt handler om å få orden på «feeden», som det nå heter på godt norsk.

Da jeg startet i VG i 1979, hadde Knut Haavik bygget opp avisens berømte utrykningsavdeling. Det var navnet på nyhetsredaksjonen – reportasjeavdelingen. Pass og penger lå i skuffen – alt handlet om å komme raskest mulig ut til begivenhetene. Nå handler det mer om å samle sammen alt som kommer gjennom sosiale medier så raskt som mulig. Det eneste som rykker i en gammel journalistskrott nå er vel i foten.

Denne helgen var jeg invitert til et festlig lag av tilårskomne venner, under det lett ironiske motto «Alt-var-bedre-før-festivalen». Jeg måtte dessverre melde avbud.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s