Gjest i løvens hule

DET HVITE HUS: NRKs hovedkvarter på Marienlyst inneholder "Noe for alle. Alltid". Nå skal skal rammene for statlig medievirksomhet gjennomgås kritisk. Foto: MAGNAR KIRKNES

DET HVITE HUS: NRKs hovedkvarter på Marienlyst inneholder «Noe for alle. Alltid». Nå skal skal rammene for statlig medievirksomhet gjennomgås kritisk. Foto: MAGNAR KIRKNES

MARIENLYST (VG) – Jeg følte meg som en gjest i løvens hule. Omgitt av 500 NRK-ansatte skulle jeg begrunne behovet for å snevre inn statens rolle som kringkaster. Forklare hvorfor det er et demokratisk problem at statlig virksomhet okkuperer rom og behov i samfunnet som privat, kommersiell virksomhet kan fylle på en utmerket måte.

Sist torsdag var jeg invitert til debatt på NRKs årlige fagdag om Regjeringens bebudede stortingsmelding om rammer og finansiering av Statens kringkastingsvirksomhet. Problemet var at tilhørerne ikke betrakter seg som statsansatte, men som uavhengige og kritiske utøvere av samfunnsnyttig journalistikk.

NRK nyter en usedvanlig sterk og populær posisjon i Norges befolkning. Til og med den økende tvangsfinansiering gjennom lisensavgiften nyter oppsiktsvekkende bred støtte i Norge. Ikke blant ungdommen riktignok, men hos det alderstegne norske TV- og radiopublikum.

Likevel dreier debatten seg om hvilken rolle Statens Medier skal spille i vårt stadig mer digitale samfunn i det 21. århundre. Den rollen er i dag noe ganske annet enn i 1930-årene eller i etterkrigstiden fram mot 1980-årene.

Den prinsipielle begrunnelse for Statens Medier i dag må være knyttet til at NRK dekker et behov som private aktører ellers ikke kan eller vil fylle. Dette synspunktet står i skarp kontrast til NRK-ledelsen og rødgrønne politikeres oppfatning av at NRK skal levere «Noe for alle. Alltid». Den eksisterende ramme for NRKs virksomhet er så vid at den statlige medieinstitusjonen i praksis kan gjøre akkurat som den selv vil.

Derfor er det et sterkt behov for å definere allmennkringkasterbegrepet og NRK-plakaten på nytt. Dette har igjen nær sammenheng med finansieringsmodellen for Statens Medier. Hvis tvungen lisensavgift skal forsvares i fremtiden må rammen for NRKs virksomhet trimmes. Hvis NRK skal være noe for alle – alltid, bør virksomheten privatiseres. Det siste er neppe et sannsynlig resultat av debatten.

Allerede neste uke er medietoppene i Norge invitert av kulturministeren til å levere sine første innspill til arbeidet med en ny stortingsmelding om NRKs virksomhet. I Norge har vi et styringssystem for Statens Medier som selv Vladimir Putin kunne være stolt av. Kulturministeren er både premissleverandør for mediepolitikken og generalforsamling for NRK. Mye taler for at driftsansvaret bør legges til et annet departement, f. eks. Næringsdepartementet.

Selv leder jeg et utvalg i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) som skal levere forslag til uttalelse overfor de som arbeider med stortingsmeldingen. I MBL er vi bekymret over at NRK vil bruke lisensen til å finansiere gratis nettaviser i konkurranse med de betalte nettavisene til lokale og regionale mediehus over hele Norge. I dag ser vi helt tydelige tegn til at NRK ønsker å gjøre dette, og det er fullstendig uakseptabelt at Staten bidrar til finansieringen av slik konkurranse.

De aller fleste europeiske land har vedtatt klare begrensninger for statlig intervensjon i mediemarkedet på denne måten. I Tyskland er det etablert lovgivning som skal hindre lisensfinansiert kringkasting fra å etablere «presselignende tilbud». Sjefen for Sveriges Radio, Cilla Benkö, opplyste under NRKs fagdag at deres nettsted utelukkende lenker til avishusenes innhold, slik at annonseinntektene forblir hos de originale innholdsprodusentene. En slik tanke har hittil virket helt fremmed for NRK.

Mens norske lokale og regionale mediehus tvinges til omfattende kostnadskutt, effektivisering og nedbemanning, har NRK est i størrelse som en gjærbolledeig i sommervarmen. NRK har de siste åtte årene økt antall ansatte med over 400 medarbeidere, mange av dem i de nettbaserte tjenestene. Få statlige kringkastere i Europa kan vise til en like sterk økning av lisensinntektene som NRK i samme periode. Snart har NRK flere medlemmer av Norsk Journalistlag enn både Schibsted og Amedia til sammen.

Rett nok utfordres både NRK og avishusene av globale markedskrefter med Google og Facebook i spissen. Men norske avishus, som ønsker å utvikle betalte digitale nyhetstjenester, risikerer å havne i en dobbel skvis – mellom statsfinansierte og googlifiserte nettsatsinger. Det kan vi ikke risikere.

Det populære NRK står for kvalitet og troverdighet i det norske medielandskapet, men er på lengere sikt helt avhengig av demokratisk legitimitet. Journalister på statslønn bør også innse dette, og NRKs ledelse bør se behovet for at vi i Norge får et bredt mediepolitisk forlik som gir langsiktig spillerom for både offentlig og privat finansiert journalistikk.

Som takk for dette bidraget til debatten på fagdagen fikk jeg en digital radio. Endelig et fornuftig digitalt utspill fra NRKs side.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s