Knockout fra sosiale medier

PÅ FØRSTESIDEN: Jill Abramson via Instagram til New York Posts førsteside. Hun fikk sparken fra redaktørkrakken i avisen som kalles «Den grå Damen» - The New York Times.

PÅ FØRSTESIDEN: Jill Abramson via Instagram til New York Posts førsteside. Hun fikk sparken fra redaktørkrakken i avisen som kalles «Den grå Damen» – The New York Times.

The New York Times digitale vekst med 800 000 nye abonnenter viste seg å være en suksesshistorie med modifikasjoner. Sjefredaktør Jill Abramson ble for et par uker siden slått knockout av trusselen fra sosiale medier. Hun fikk sparken og måtte gå på dagen.

Dagen etter ble en 96 sider lang internrapport om behovene for innovasjon lekket fra avishuset på Manhattan. Rapporten påpeker en katastrofal mangel på evne til å ta utfordringen fra sosiale medier som Facebook, LinkedIN og Twitter på alvor.

Med i gruppen som har skrevet rapporten var sønnen til mediehusets mektige eier Arthur Sulzberger jr.

Jill Abramsom var som sunket i jorden, men dukket senere opp på førstesiden til The New York Post. Avbildet i et boksestudio hvor hun slo løs på svart sandsekk. Paradoksalt nok var bildet delt med offentligheten av hennes egen datter – på Instagram.

Senere i uken talte hun til studentene på sitt gamle universitet om hvordan det er å bli dumpet som kvinne: Du må slå tilbake, og vise dem hva du er laget av, var budskapet.

New York Times meritterte mediekommentator David Carr kalte det hastig sammenkalte møtet i redaksjonen, hvor aviseieren annonserte Abramsons avgang, for «surrealistisk». Han har vært vitne til flere dramatiske oppgjør i avishuset, men ingenting kunne måle seg med dette.

Det ble spekulert i at Jill Abramson var underbetalt (525 000 dollar) i forhold til sine mannlige forgjengere, og at eieren mislikte hennes direkte stil. De senere år har flere av verdens ledende aviser fått kvinnelige toppsjefer, men de har gått av i tur og orden. Franske Le Mondes redaktør, Natalie Nougayrède, gikk av for noen uker siden etter en tøff maktkamp i avishuset. Hennes forgjenger, Sylvie Kauffman, holdt ut bare et år i stillingen. I australske Sydney Morning Herald, ga avisens første kvinnelige sjefredaktør, Amanda Wilson, opp etter 18 måneder i jobben.

Kvinnen som innførte den vellykkede betalingsmuren i New York Times, CEO Janet Robinson, måtte forlate sin stilling i fjor. Hun gikk under kallenavnet «barnepiken»…

Det er urimelig å si at jobben med å lede en nyhetsorganisasjon 24 timer i døgnet, syv dager i uka, krever sin mann. Det er likevel et godt spørsmål om aviseierne legger forholdene godt nok til rette for at kvinner skal lykkes i jobben.

Også i Skandinavia har det vært «kvinnefall» fra redaktørkrakkene. For noen få år siden hadde både Aftenposten, Bergens Tidende, Dagbladet, Dagsavisen og Svenska Dagbladet kvinnelige sjefer. Nå er de alle borte. Beror dette på en tilfeldighet?

Når det gjelder Jill Abramson heller de fleste observatører nå til at avgangen skyldes manglende evne til innovasjon og nytenkning. Avisen stoler fortsatt på at den klassiske førstesiden – i print eller digitalt – skal tiltrekke seg lesernes oppmerksomhet. Men førstesiden er snart død. Kvalitetsjournalistikk og innhold med underholdningsverdi deles i stadig høyere tempo gjennom sosiale medier. De klassiske avishusene har ingen tradisjon for dette.

Et godt eksempel er BuzzFeed, som har vokst til 135 millioner brukere over hele verden siden 2006. Nettstedet er kjent for sine lister med dyrehistorier og underholdende quizzer. Hittil har nettstedet publisert 22 500 historier om katter og 11 700 artikler om politikk. Sistnevnte kategori i løpet av de siste par årene.

For et par uker siden hørte jeg selskapets internasjonale visepresident Scott Lamb i San Francisco: – Vi er «The bored at work network», sa Lamb. Nettstedet publiserer redaksjonelle og kommersielle artikler som underholder og engasjerer. Hele 75 prosent av trafikken kommer fra sosiale medier.

Fenomenet BuzzFeed preger stadig mediekonferanser verden over. For en uke siden var Mark Schoofs gjest på Schibsted Journalism Awards i Oslo. Han leder nettstedets avdeling for undersøkende og avslørende journalistikk som er under oppbygning. Schoofs har rekruttert et knippe på 6 prisbelønte journalister og 3 dataeksperter som vil slippe sitt første store scoop om tre uker.

Mark Scoofs er en Pulitzer-vinner av den gamle skolen. Klassisk journalistikk vil overleve bare den er så god at folk vil dele den, sier han. Snart vil kanskje også annonseinntektene følge med de beste sakene. Mediehusene må snarest ta nye grep om de sosiale mediene – redaksjonelt og kommersielt.

For som Nils Arne Eggen har sagt: There is hope in a hanging snore…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s