#redaktøravgudsnåde

GODE VENNER: Jeg har kjent Harald Stanghelle i over 40 år. Sist onsdag var ikke hans aller beste dag på jobben. Her fra min avskjedsforestilling i VG i 2011. Foto: TROND SOLBERG

GODE VENNER: Jeg har kjent Harald Stanghelle i over 40 år. Sist onsdag var ikke hans aller beste dag på jobben. Her fra min avskjedsforestilling i VG i 2011. Foto: TROND SOLBERG

Det er ikke alle mediefolk forunt å bli tildelt emneknaggen «redaktørav-gudsnåde» i et offentlig ordskifte om presseetikk. Politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten nådde denne karrieretoppen etter sitt lett pompøse forsvar for ryktespredningen om First House-diplomaten Morten Wetlands rolle i striden mellom Kina og Nobel-komiteen.

Det er lenge siden vi har vært vitne til et like godt oppgjør i andedammen. Jeg kan ikke motstå fristelsen over å hoppe uti og flakse med vingene.

Stanghelle skrev sist onsdag om «gode, men ubekreftede rykter» som fortalte at First House var innleid av kinesiske interesser til kampanjen mot Thorbjørn Jagland og Nobel-komiteen. Kommentar-artikkelen vakter sterke og avvisende reaksjoner fra First House og Norges tidligere FN-ambassadør mente seg utsatt for injurier og ondsinnet ryktespredning uten at han selv var kommet til orde i Aftenposten.

Episoden ble til et steg inn i det siste halvårets presseetiske debatt om kommentarsjangerens frie og uavhengige stilling i norske medier. Dagbladets Marie Simonsen ble i vår fordømt av Norges Høyesterett for å ha basert seg på feilaktig fremstilling av faktum da hun kommenterte institusjonell rasisme med utgangspunkt i ambulansepersonalets klanderverdige opptreden i Sofienberg-parken. Hun baserte seg ikke på rykter, men på vitnenes beskrivelse av det som skjedde og debatten som hendelsen utløste i brede samfunnslag.

VG-kommentator Tom Staavi ble for et par måneder siden felt av Pressens Faglige Utvalg for å ha kommentert parkeringsselskapenes praktisering av et krav om såkalt «kvalifisert synlighet» til parkeringslapper i frontruta. Staavi hadde uttrykt seg for uforbeholdent om faktum i en klagesak, mente PFU.

Ved flere anledninger har PFU gitt beskjed om at beskyldninger om alvorlige, kritikkverdige forhold utløser Vær Varsom-plakatens bestemmelser om samtidig rett til imøtegåelse – selv om de fremsettes i kommentarartikler.  Dette er fremholdt av PFUs leder , Aftenpostens tidligere sjefredaktør Hilde Haugsgjerd, senest i et debattmøte i Oslo Redaktørforening for en måned siden.

Aftenpostens nåværende ledelse mener at det er forskjell på kommentarartikler og nyhetsartikler når det gjelder dette. For kommentaren holder det med tilsvarsrett i neste dags avis.

Problemet er at Harald Stanghelles artikkel er formidlingen av en «nyhet» basert på rykter, kamuflert som kommentar. Og Stanghelle hadde en svært dårlig dag på jobben da han skulle forsvare sine utsagn. Han påberopte seg anonyme kilder som grunnlag for at det var berettiget å formidle ryktene. Dermed må han også akseptere å bli vurdert opp mot presseetikkens bestemmelser om faktakontroll, kildekritikk og retten til samtidig imøtegåelse.

I debatten som fulgte var det også bemerkelsesverdig å registrere at den nye generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, rykket ut nærmest til forsvar for Aftenpostens håndtering av saken, gjennom å si at Stanghelles kommentar var ledd i en løpende debatt som bare utløser tilsvarsrett I ettertid. Dermed gjorde hun seg inhabil i en behandling som kan få betydning for kommentarens stilling i norsk presse.

I andedammen flakser nå et stort antall mediefolk med tilknytning til Aftenposten. Gode og bekreftede rykter vil ha det til at nettopp Harald Stanghelle for et år siden tok initiativet til at Løken Stavrum skulle bli pressens nye generalsekretær. Det gjorde han i egenskap av å være leder for Norsk Redaktørforening.

Som #redaktøravgudsnåde har Stanghelle stått steilt på at kommentaren skal ha friere rammer innenfor ytringsfriheten, den er subjektiv og kan virke rammende. Den skal være diskutabel. PFU er på ville veier hvis man vil innsnevre ytringsrommet. Jeg kan bare si «amen» til dette.

Overfor nettstedet Journalisten.no har Stanghelle innrømmet at han kan ha «blitt offer for egne formuleringer» i denne saken. Men ingen beklagelse fra mannen som i mang en festtale til norske redaktører har oppfordret mediene til oftere å innrømme og beklage sine feil. Denne gangen burde han kanskje ha lyttet til sitt eget råd.

Men jeg synes ikke spesielt synd på Morten Wetland heller. Han har en ubekreftet doktorgrad i politisk spill på sin CV og behersker et register av teknikker som ikke akkurat er pensum på UDs aspirantkurs. Teknikker som bare kan læres nær toppen i Arbeiderpartiet.

Selskapet First House har nå samlet seg et knippe av folk som kan dette. Problemer kan oppstå hvis de opptrer som spillavhengige.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s