Rapport fra staten Google

HAN SER DEG: Tom Wolfe (65) er sjef-concierge på ærverdige Fairmont Hotel I San Francisco og møter sine gjester med Google-briller på nesen. Foto INMA

HAN SER DEG: Tom Wolfe (65) er sjef-concierge på ærverdige Fairmont Hotel I San Francisco og møter sine gjester med Google-briller på nesen. Foto INMA

SAN FRANCISCO (VG) – Du vet at du er kommet til California når resepsjonisten på Fairmont Hotel tar i mot deg med et par Google-briller på nesen.

65-årige Tom Wolfe er en stolt utøver av hotellyrket. Han kan hjelpe deg med å finne en god restaurant, leie en bil eller skaffe billetter til konserter, sportsbegivenheter eller teater. Men for å kunne gi best mulig service må han vite hvem du er:

Bak brillene blir du googlet. Han ser på bilder av deg. Sjekker dine profiler på Facebook og LinkedIN. Alt han kan finne ut bak brillen er kanskje ikke lovlig å hente ned – hvor mye du tjener, formue, bolig alle data som er samlet om deg. Jeg sier ikke at han gjør det, men det er mulig.

Tom tok i forrige uke imot 300 av verdens medieledere til INMAs verdenskongress  (International News Media Association), bare en kort kjøretur fra nettgigantenes hovedkvarter i Silicon Valley. Innledningen var lovende:

– Medieselskapene vil vokse seg viktigere i det neste internett, lød parolen.

Vi lever ennå i duppedittenes tidsalder. I følge Duncan Stewart, forfatteren bak den årlige Deloitte-rapporten om teknologi, media og telekommunikasjon, har vi nå reisevesken så full av dingser at det ikke er plass til et ekstra kreditt-kort. Men dette bildet vil snart endre seg.

Når vi har fått kjøpt oss Google-briller, phablets (mellomting mellom mobil og nettbrett) og digitale armbånd.

Jeg gikk en tur innom Apple-butikken i San Francisco for å kjenne på dette. Det var stinn brakke. Og nesten like mange ekspeditører som kunder. Her gikk omsetningen unna. Jeg signerte med pekefingeren på en iPhone og var straks et par hundre dollar fattigere.

I følge Duncan Stewart begynner det nå å gå lengre tid mellom hver gang vi skifter smarttelefon. PCen var ikke død, likevel.  Google-brillen vil neppe bli allemannseie og fitness-trackeren rundt håndleddet er som medlemskapet i treningsstudioet – 80 prosent slutter å bruke den.

Og det beste av alt for oss mediefolk: Mindre bruk av penger på såkalt hardware betyr mer penger til dataprogrammer og innhold.

Det neste internettet vil i stor grad være en formidler av levende bilder – på bestilling. I Nord-Amerika er allerede 60 prosent av trafikken på nettet video. 32 prosent kommer fra Netflix og 17 prosent fra YouTube.

– Internett i 2020 vil være en distribusjonskanal for innhold av høy kvalitet, tilpasset vårt individuelle behov, sier Duncan Stewart.

Det er denne virkeligheten medieindustrien nå må ta inn over seg. Vi må fortsette å bygge et nytt økosystem rundt mobilen. Arbeidet med innovasjon må forsterkes, med utgangspunkt i design og forbrukernes reelle behov.

Googles sjefinnovatør Richard Gingras mener at mediene har brukt alt for mye krefter på å gjøre tradisjonelt papirinnhold om til digitalt innhold. Det er inngått altfor mange kompromisser mellom innhold på papir og på skjerm.

– Vi kan ikke bruke 75 prosent av tiden på å venne oss av med papir, vi må ta det store spranget fremover, sier INMA-direktøren Earl J. Wilkinson.

Aftonbladets publisher, Jan Helin, tar ham på ordet og fikk det nesten til å gå et gisp gjennom verdenskongressen da han erklærte at Sveriges største avis vil være en «online only operation» fra 2017. På det tidspunktet er forhåpentlig inntektene fra betalt digitalt innhold like store som utgiftene til Aftonbladets redaksjonelle virksomhet.

Det er dette vi alle jobber med. Brukerinntektene må i større grad overta for annonseinntektene. I forrige uke kom det gode nyheter fra tre av Schibsteds regionaviser, som nå har flere abonnenter enn for et år siden. Selv om det kommer positive meldinger om betalingsveggene til store, internasjonale mediehus som bl.a. The New York Times og Financial Times vil det bli spennende å følge utviklingen.

– Betalingsveggene er nok kommet for å bli, men de kommer til å måtte kjempe, sier sjefstrategen i Murdocs  NewsCorp, Raju Narisetti.

Digitale medier velger ulike løsninger for sin finansiering. Som en illustrasjon på dette vil jeg nevne følgende hjertesukk fra en kollega i Guatemala:

– Vann kan nok være gratis, men champagne må vi betale for.

Blir dette forskjellen på VG og Aftenposten?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s