Demokratiets pris – tross alt

PRISVINNERE: Alan Rusbridger (t.v.) og Glenn Greenwald har høstet priser og lovord for sine avsløringer basert på Edward Snowdens lekkasjer.  Foto: CHANG W LEE, The New York Times

PRISVINNERE: Alan Rusbridger (t.v.) og Glenn Greenwald har høstet priser og lovord for sine avsløringer basert på Edward Snowdens lekkasjer. Foto: CHANG W LEE, The New York Times

LONDON (VG) – En vandring langs Fleet Street levner få spor etter det som en gang var verdens mest berømte avisgate. I avishusenes blankslipte granittfasader er det fortsatt gapende hull etter avisutstillingsmonter. Bare klokkene øverst på fasaden står igjen som et minne om en tid da Fleet Street var selve symbolet på en fri presse.

Nå er alt snudd på hodet. Etter mer enn 300 år med pressefrihet er verdens oppmerksomhet rettet mot britiske myndigheters iherdige forsøk på å tilrettevise en uavhengig presse gjennom lover, forskrifter og politikerstyrt overvåkning.

Det vakte pinlig oppsikt da den internasjonale utgiverorganisasjonen WAN – IFRA sist vinter sendte en offisiell utredningsgruppe til Storbritannia for å finne ut hva som skjer med britisk pressefrihet. Pressens selvjustis er satt fullstendig ut av spill etter de massive skandaleavsløringene av tabloidenes arbeidsmetoder med telefonavlytting og bestikkelser.

AVISEN SOM DØDE I SKAM: The Sun varsler om verdens endelikt ved begravelsen av søsteravisen News of The World,som gikk inn i 2011 etter utgivelse i 168 år.

AVISEN SOM DØDE I SKAM: The Sun varsler om verdens endelikt ved begravelsen av søsteravisen News of The World,som gikk inn i 2011 etter utgivelse i 168 år.

Avsløringene førte til arrestasjon av over 60 redaktører og journalister. Skandaleavisen The News of The World gikk inn etter 168 års utgivelse. «THE WORLD`s END» – Verdens Ende – lød oppslaget i Storbritannias største dagsavis på den siste utgivelsesdagen i 2011.

Nedleggelsen var ikke nok. Britenes tillit til media og pressens selvjustis var på bristepunktet. Den offentlig oppnevnte Leveson-utredningen kom i 2012 med en rekke forslag til lovendringer og tiltak, som vakte massiv motstand fra medienes side. En lang tautrekking endte med et tverrpolitisk forlik og et såkalt Royal Charter som skulle sikre fortsatt selvregulering av pressen, men under en viss overvåkning fra myndighetenes side. Ordningen skal være frivillig, men de mediene som ikke tilslutter seg systemet risikerer å bli påført store kostnader som følge av klager fra publikum. Spesielt regionavisene har stilt seg kritisk til dette.

Britiske medier har i stedet etablert et nytt Pressens Faglige Utvalg – IPSO – men nekter samtidig å la dette underkaste seg det nye overvåkingsorganet. 90 prosent av britiske mediehus har tilsluttet seg IPSO, som forventer å være i drift fra juni i år. Tre store avishus, The Guardian, The Financial Times og The Independent, har stilt seg avventende til IPSO.

I påsken ble det kjent at The Financial Times har besluttet at man ikke vil tilslutte seg IPSO, og i stedet satse på en egen løsning for klagebehandling. Denne avisen har jo en global leserkrets, selv om redaksjonen er lokalisert til London.

Uavhengige miljøer har også etablert et alternativt organ for pressens selvjustis, IMPRESS, som skal operere under det nye statlige overvåkingspanelet. Problemet er at ingen medier vil slutte seg til IMPRESS. Mediene er også sterkt kritiske til lovforslag som gir parlamentet mulighet til å endre overvåkingssystemet i fremtiden.

Avisen The Guardian og dens redaktør, Alan Rusbridger, står sentralt i debatten. Det var denne avisen som avslørte tabloidenes telefonavlytting og bestikkelser av polititjenestemenn. Det var denne avisen som i fjor sommer publiserte en serie avslørende artikler om overvåkingsmetodene til amerikansk og britisk etterretning basert på lekkasjene fra varsleren Edward Snowden.

The Guardian er fortsatt under politietterforskning, og beskyldes for å løpe i terroristers ærend. Nasjonal sikkerhet skal være satt i fare. Alan Rusbridger ble tvunget til å ødelegge harddiskene hvor Snowdons materiale lå oppbevart, selv om myndighetene utmerket visste at kopier var forvart både i USA og Brasil, slik at det journalistiske arbeidet kunne fortsette.

Alan Rusbridger ble også innkalt til fordømmende og til dels ydmykende utspørringer i parlamentet. Partneren til journalisten Glenn Greenwald ble arrestert og satt i varetekt. Uttalelser fra statsminister David Cameron og parlamentsmedlemmer levner liten tvil om at myndighetene ønsker å ha en hånd på rattet i britisk presse.

Den internasjonale utgiverorganisasjonen WAN – IFRA er i sin rapport sterkt kritisk til britisk medieregulering og til flere av myndighetenes aksjoner både i avlyttingsskandalen og overfor The Guardian. Man frykter internasjonal smittefare, og at presseregulering i et av verdens ledende demokratier skal gi legitimitet til totalitære regimer som ønsker å kneble offentlig debatt. Rapporten påpeker at den britiske konstitusjonen mangler et kapitel om ytringsfrihet.

Det var derfor en stor, positiv nyhet at verdens gjeveste journalistpris, den amerikanske Pulitzer-prisen, i påskeuken ble tildelt The Guardian og The Washington Post for sin avslørende og ansvarsfulle rapportering med utgangspunkt i Edward Snowdens lekkasjer fra sin tid i den amerikanske sikkerhetstjenesten NSA. Journalistikk som har stor betydning for verdensborgernes individuelle rettigheter.

En pris til demokratiet, der en fri og uavhengig presse er en solid bærebjelke. Tross alt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s