Lysere tider i sikte?

LYSNING I SIKTE: Administrerende direktør Randi Øgrey I Mediebedriftenes Landsforening (MBL) besøkte The Financial Times I spissen for 15 norske medieledere.

LYSNING I SIKTE: Administrerende direktør Randi Øgrey I Mediebedriftenes Landsforening (MBL) besøkte The Financial Times I spissen for 15 norske medieledere.

LONDON (VG) Fra det elegante styrerommet i Financial Times på Southwark Bridge skuer den norske mediebransjens sjef, Randi Øgrey, ut over Themsen. Et avbrudd fra dyp, norsk mediekrise og forberedelser til journalistenes lønnsoppgjør.

– Arbeidet med å få ned printkostnadene har satt oss i stand til å fokusere mer på digital business, forklarer Lisa MacLeod. Den sørafrikanske kvinnen er sjef for den ganske vellykkede digitalsatsingen til den gamle finansavisen.

Det er skjedd større forandringer i The Financial Times de siste ti årene enn på 125 år i avisens historie. Kulturen er totalt forandret. Papirutgaver er kuttet. Deadlines fremskutt. Nye tidligskift i redaksjonen. Publisering på universelle plattformer.

– Det foregår en kontinuerlig omorganisering av redaksjonen. Akkurat nå er det fokus på kortreist journalistikk – på mobilen.

ORIENTERER: Digitalsjef Lisa MacLeod ((I midten) med norske medieledere i sentralredaksjonen til The Financial Times.

ORIENTERER: Digitalsjef Lisa MacLeod ((I midten) med norske medieledere i sentralredaksjonen til The Financial Times.

I følge Lisa MacLeod har Financial Times nå 200 000 digitale abonnenter. Mer enn 60 prosent av trafikken fra abonnentene kommer via mobil. Desktop er i ferd med å bli «det nye printmediet».

Digitalsjefen bedyrer likevel at FT langt ifra hengir seg til prostitusjon i klikk-bransjen. Der pupper og lår driver trafikk til norske nettaviser, handler det i stedet om Kina og golf for finansaviser på nettet.

– Kravene til kvalitet krever at vi opprettholder en dyr redaksjonell organisasjon. Vi må ha masse folk ute i felt – verden rundt, sier Lisa MacLeod.

Det lyder som musikk i mine ører. På min egen mobiltelefon har jeg lastet ned det ene dystre budskapet etter det andre, mens jeg oppholdt meg i London: Amedia vil kutte 500 millioner, 50 stillinger fjernes i Dagbladet. Polaris og Schibsted fortsetter med fokus på kostnader.

Jeg registrerer at lederen for journalistenes fagforbund, Thomas Spence, ikke kan finne store nok ord når han sier at «vi står overfor en historisk krise som er større en mediene i hele verden har opplevd tidligere».

Samtidig tikker det inn en nødmelding fra Sverige også: TV4 vil legge ned alle sine 13 lokale redaksjoner. 140 ansatte må gå. Svenske journalistlagsledere kommenterer at dette er en «krise for demokratiet».

I tre dager har jeg fulgt konferansen Digital Media Europe, et årlig evenement i den internasjonale avisutgiverorganisasjonen. Konferansen handler om digital utvikling og mediehusenes overlevelse. Diskusjonen dreier seg om betalingsmodeller, analyseverktøy og annonseformater. Lite om journalistikk og redaksjonelt innhold.

Mediehusenes valg står mellom såkalt «freemium- modell» eller «meter-modell». Norske regionaviser satser på en kombinasjon av gratis og betalt innhold gjennom pluss-løsninger (freemium), mens f. eks. Aftenposten har lansert en modell som krever abonnement etter et bestemt antall gratis artikler. I begge modeller forsøker mediehusene å konvertere eksisterende papirabonnenter til digitale produkter.

Under konferansen i London var det mye framsnakking av meter-modellen. Daily & Sunday Telegraph var det første mediehuset som tok i bruk meter-modellen i Storbritannia for et år siden. Siden den gang har online-trafikken økt med 40 prosent, i følge selskapets opplysninger. I mars måned ble det registrert 72 millioner unike brukere, men disse besøkte nettstedet bare 12 ganger i gjennomsnitt. Verdien av abonnementsinntektene blir dermed mer usikker. The Financial Times skal derimot nå ha nådd et punkt hvor inntektene fra leserne er større enn inntektene fra annonsører.

Bransjen tar nå i bruk avansert analyseverktøy for å øke følelsen av relevans for leseren av nettsidene. Samtidig utvikles det annonseformater som utfordrer kravene til redaksjonell integritet. Buzz-ordet er «native advertising».

Reklamen skal se ut som journalistikk. Den skal se ut som den er innfødt. Som et ektefødt barn av den uavhengige journalist eller redaktør. Kan det være redningen for norske medier?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s