Kamp i Store Studio

STINN BRAKKE: Rolf Kirkvaag leder radioshowet «Hva da?» fra Store Studio i 1957 – et historisk symbol på NRKs mediemakt. Nå skal den vingeklippes. Foto: NTB/Scanpix

STINN BRAKKE: Rolf Kirkvaag leder radioshowet «Hva da?» fra Store Studio i 1957 – et historisk symbol på NRKs mediemakt. Nå skal den vingeklippes.
Foto: NTB/Scanpix

Statsråd Thorhild Widvey og hennes kulturpolitiske håndlanger Knut Olav Åmås er ikke villig til å frede noen del av NRK når departementet nå tar fatt på stortingsmeldingen om de fremtidige rammene for elefanten i det norske medielandsskapet.

Kulturdepartementet vil ikke ha en utvikling av NRK som skaper problemer for andre frie, kommersielle aktører.  Nå er arbeidet med å definere NRKs grenseflater startet for alvor. Det kommer ikke til å skje i stillhet og uten sverdslag.

Sist torsdag var kamparenaen NRKs historiske Store Studio på Marienlyst – selve symbolet på fordums mediemakt i Norge. Herfra samlet radiolegenden Rolf Kirkvaag hele nasjonens oppmerksomhet på 1950 og 60-tallet med sine show. Nå er mediebildet fragmentert til det ugjenkjennelige i en lapskaus av digitale arenaer for tekst, lyd og bilde.

Motpolene i oppgjøret om mediebransjens rammevilkår var samlet til dyst i «Digitalforum»: Kalle Lisberg fra MTG og P4, Gunnar Stavrum fra Nettavisen, mediekommentator Sven Egil Omdal og hans noe mer pengeorienterte åndsfrende, Mentor-sjef Helge Simonnes (Vårt Land & Dagsavisen), som forsvarer den direkte pressestøtten.

Tonen var satt allerede dagen i forveien, da den liberale tenketanken Civita presenterte et notat om «Liberal mediepolitikk i et endret mediemarked» – det Omdal lett foraktelig karakteriserer som en «kladd» til Thorhild Widveys stortingsmelding.

– NRKs ledelse kan trygt starte morgenmøtene med å synge «Til ungdommen». NRK er kringsatt av fiender, sier Omdal.

Han viser til at klagekoret, som ellers består av konkurrenter eller folk som ikke ønsker offentlige aktører, det siste halvåret har fått en ny stemme: Thorhild Widvey. Det meste av det hun sier, tolkes som et angrep på NRK.

– Vi trenger lavere skuldre i denne debatten. Hver gang noen nevner et eksempel, så blir det leven, sier Knut Olav Åmås. Eksemplene har vært NRKs engasjement i yr.no, trafikkportalen dit.no, ytring.no, OL-rettigheter, nettavisen nrk.no, nye radiokanaler og som eventmaker.

Eksemplene er mange. De siste ti åene har politikerne latt NRKs virksomhet ese som en gjærbolledeig i drivhustemperatur. Civita-rapporten påpeker at NRKs økonomi har økt med godt over 50 prosent til over fem milliarder kroner i 2013. Lisensen er økt med 34 prosent, mens det er blitt 11 prosent flere lisensbetalere. Alt for å kunne leve opp til tittelen på den forrige stortingsmeldingen fra 2008 – «Noe for alle. Alltid».

Blant de spørsmål som nå skal vurderes er andre finansieringsformer enn lisensen.

– Vi bør kanskje gå over til en husstandsfinansiering, i stedet for lisens på apparat, sier Aps mediepolitiske talsmann, Arild Grande. Åmås nevner i tillegg en universell skjermavgift som en mulighet. Fremskrittspartiet har programfestet full privatisering av NRK, men dette får ikke flertall.  Både Åmås og Grande er opptatt av at det bør skapes bred enighet om langsiktige og forutsigbare rammer for medievirksomheten i Norge.

– Dersom NRK ikke fantes, ville Staten i dag tatt på seg oppgaven med å bygge en institusjon for fem milliarder kroner, lyder Kalle Lisbergs retoriske spørsmål.  Nei, like lite som Staten ville starte en bok-klubb med tvungent medlemskap eller statlig papiravis basert på tvangsabonnement.

Kalle Lisberg fremsetter åpenbart en klage på vegne av sin syke mor i P4, men sier at han ikke vil vingeklippe sin tidligere arbeidsgiver. NRK må bare fly en annen vei og ikke «plyndre vårt reir».  Slik det er nå, blokkerer NRK for private aktører og blir dermed et hinder for mediemangfold.

Sven Egil Omdal mener derimot at offentlig finansiert journalistikk er en god idé. Når det kommersielle markedet for nyhetsjournalistikk svekkes av Google og Facebook får de offentlige kringkastingsselskapene en viktigere rolle å spille for å sikre kvalitet.

Kvalitet og mangfold søkes også sikret gjennom den direkte og indirekte pressestøtten. Gunnar Stavrum har regnet ut at den samlede mediestøtten på åtte milliarder kroner nå utgjør 1, 2 millioner pr. journalist. Til sammenligning subsidieres landbruket i Norge med 13 milliarder, eller 400 000 pr. bonde. Og bøndene kan vise til seks ganger økt produksjon…

Da passer det kanskje å avrunde med en refleksjon fra hans bedre halvdel, generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund, som ønsket velkommen til «Digitalforum» med følgende frase: «Mengden journalistikk er også en kritisk masse for et demokrati».

Men det blir stadig færre av oss – både journalister og bønder.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s