Et år med forandringer

TILHØRER HISTORIEN: - FØR: Slik så det ut på morgentogene. Så godt som alle leste papiravisen på vei til jobb.

TILHØRER HISTORIEN:  Slik så det ut på morgentogene i England. Så godt som alle leste papiravisen på vei til jobb.

NÅ: OMNI er Schibsteds siste mobiltjeneste for nyhetsjunkies i Sverige. 10 redaktører aggregerer nyheter fra alle tenkelige kilder og presenterer nyhetene med skreddersøm til den enkelte bruker.

NÅ: OMNI er Schibsteds siste mobiltjeneste for nyhetsjunkies i Sverige. 10 redaktører aggregerer nyheter fra alle tenkelige kilder og presenterer nyhetene med skreddersøm til den enkelte bruker.

De siste ukene har jeg lagt siste hånd på verket – Schibstedkonsernets redaksjonelle årsrapport for 2013.Vi har lagt bak oss et år med store forandringer i medieverdenen. 2013 ble året da mobilen virkelig tok steget til å bli menneskets viktigste leverandør av nyheter.

Fra arbeidet sitter to bilder på netthinnen: Et historisk sort/hvitt bilde av en togkupé hvor nesten alle passasjerene har papiravisen oppslått. Et bilde av en hånd som holder fram nyhetene på mobilen foran et tog som hastig forlater perrongen. I min tid som VG-redaktør lot jeg meg hvert år avbilde til slike rapporter. Nesten alltid med en utgave av papiravisen i hånden, eller under armen. Årets bilde av VG-sjefen, Torry Pedersen, taler for seg selv der han står og sjekker innholdet på smarttelefonen.

I forrige uke kom nye, oppdaterte tall over utviklingen i mediebildet: PC-bruken stagnerer. På verdensbasis utgjør PC-salget nå en knapp fjerdedel av den totale omsetningen av datamaskiner. Salget av smarte mobiltelefoner har eksplodert, sammen med lesebrett, smart-TV og diverse bærbare duppeditter som armbånd, klokker og briller som kan oppdatere deg med siste nytt.

Likevel fortsetter vi å pusse opp papiravisen. Aftenposten kom i forrige uke i ny drakt på alle sine plattformer, kreert av den anerkjente avisdesigneren Mario Garcia. Han har pusset opp 650 publikasjoner over hele verden i løpet av sin karriere. Mange av dem er blitt til forveksling like. Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen gjorde i fjor det samme. Pusset opp og utbedret fasaden.

Sammen med Adresseavisen startet Schibsteds tre viktige regionaviser i fjor et felles lørdagsmagasin på glanset papir. Annonsesalget og halvparten av innholdet er felles. I Sverige har Stockholms stolte morgenavis, Svenska Dagbladet, gjort mye av det samme. De store, regionale morgenavisene blir tynnere og tynnere.

Avisenes stoff blir presentert på færre rygger (seksjoner). I Bergen vakte det stor oppstandelse da avisen samlet innholdet på en rygg i stedet for to. Pensjonistekteparene kunne ikke lenger dele avisen fysisk til frokost.

De største forandringene henger likevel sammen med den digitale transformasjonen. Schibsted lanserte sin egenutviklede digitale betalingsmodell, SPID, og regionavisene begynte å ta betalt for lesningen av innhold på nettet. Introduksjonen av nye abonnementspakker ser ut til å virke positivt. Etter mange år med nedgang papiropplaget er trenden i ferd med å snu. Bergens Tidende hadde f.eks. i januar 600 flere abonnenter enn et år tidligere.

Schibsted eier faktisk også 12 små lokalaviser, og de fleste av disse tok i fjor lange skritt inn i en digital fremtid. Lokalavisene, som er lokalisert til Vestlandet og Sørlandet, installerte standard nettløsninger fra Schibsted. Digitaliserte utgaver av papiraviser (eAvis) ser ut til å selge godt fra de fleste mediehus, men dette blir nok et forbigående fenomen.

I de større mediehusene utvikles det også en jevn strøm av applikasjoner for mobiltelefoner og lesebrett, som ser ut til å slå bra an. Aftonbladet i Sverige passerte i fjor litt av en milepæl – over tre millioner lesere hver dag. VG har nesten 2,4 millioner brukere på daglig basis. De to mediehusene fremstår nå som lysende fyrtårn på verdenskartet når det gjelder digital transformasjon.

Spesielt spennende er de to mediehusenes satsinger på webTV. VGTV blir dette året et samlingspunkt for all produksjon av levende bilder i Schibsteds norske virksomheter.

Den redaksjonelle årsrapporten tar spesielt for seg arbeidet med kilder, journalistisk metode og presseetikk. Det er gledelig å kunne konstatere at på disse områdene er kvaliteten svært høy. Antall fellende kjennelser fra de presseetiske selvdømmeorganene i Norge og Sverige er lavere enn noensinne. Det er en generell problemstilling at mediene har et for stort underskudd på kvinnelige kilder.

Som vanlig forsyner Schibsteds mediehus seg godt av nasjonale og internasjonale bransjepriser. Men det er en tendens til færre nominasjoner for undersøkende journalistikk. Den digitale transformasjonen har muligens sin pris når det gjelder fokus og ressurser til gravende prosjekter. Mye settes inn på å vinne nyhetskampen i realtid.

Hensikten med Schibsteds redaksjonelle årsrapport er å åpne opp for bedre innsyn i redaksjonenes virksomhet. Flere av mediehusene publiserer også egne redaksjonelle regnskap på sine nettsider. De beste av disse ligger på vg.no, aftenposten.no og aftenbladet.no. Flere mediehus har også opprettet egne blogger hvor brukere kan kritisere og diskutere. Slike tiltak er med på å styrke medienes troverdighet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s