Rett mot folkeskikk

I HØYESTERETT: Menneskerettsdomstolen I Strasbourg stadfestet Høyesteretts avgjørelse I striden mellom Se og Hør og kjendisekteparet Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther. Kjendisbladets ytringsfrihet går foran parets krav om privatliv I det offentlige rom. Advokat Harald Stabell førte saken på vegne av de to. Foto: MARTE VIKE ARNESEN

I HØYESTERETT: Menneskerettsdomstolen I Strasbourg stadfestet Høyesteretts avgjørelse I striden mellom Se og Hør og kjendisekteparet Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther. Kjendisbladets ytringsfrihet går foran parets krav om privatliv I det offentlige rom. Advokat Harald Stabell førte saken på vegne av de to. Foto: MARTE VIKE ARNESEN

Kjendisekteparet Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther tapte så det suste for Se & Hørs ytringsfrihet ved Menneskeretts- domstolen i Strasbourg. Spørsmålet er likevel om juss skal gå foran folkeskikk i pressens omgang med kjente menneskers privatliv?

Scenen er fra 20. august 2005. På en strand ved Tjøme i Vestfold skal det holdes vielse og bryllup for det kjente samboerparet. Reportasjeteam fra lokalavisen, VG og Se og Hør har møtt fram for å dekke begivenheten, men superkjendisparet ber om respekt for ønsket om at seremonien skal forbli privat. Festen med de innbudte gjestene likeså.

Men inngåelse av ekteskap er en offentlig handling, som her finner sted på offentlig sted. Reportasjeteamene konfererer med sine redaksjoner. VG og lokalavisen trekker seg tilbake. Se og Hør gjemmer seg i buskene og tar bilder på 250 meters avstand, og publiserer dem senere. Dermed starter den ni år lange striden i rettsapparatet, som kulminerte med menneskerettsdomstolens avgjørelse sist torsdag.

Til høylytt applaus fra Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening ga Strasbourg-domstolen sin støtte til avgjørelsen i norsk Høyesterett: Prinsippet om privatlivets fred måtte her vike for prinsippet om ytringsfrihet. Kjendisekteparet hadde vunnet fram både i tingretten og lagmannsretten.

Ikke nok med det. Presseforbundets tidligere generalsekretær Per Edgar Kokkvold støttet Se og Hør hele veien på et prinsipielt grunnlag. Han var imidlertid forsiktig med å spå om utfallet hadde blitt det samme hvis paret hadde klaget saken inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Jeg er heller ikke så sikker på det. Presseetikken er på mange måter strengere enn rettspraksis.

Som ansvarlig redaktør var jeg i 2005 involvert i beslutningen om å trekke VGs journalist og fotograf tilbake. Alminnelig folkeskikk tilsa at mediene burde vise respekt for parets ønske om at seremonien skulle forbli privat. Eller så var det kanskje at jeg ikke så verdien i å utfordre parets ønske fra et buskas på Tjøme. Verken leserne eller de tilstedeværende bryllupsgjester ville se det som en handling i tråd med allmennhetens interesse for offentlighet, tenkte jeg.

Altså en pragmatisk avgjørelse. Et bryllupsbilde ville ikke veie opp for et langvarig problemfylt forhold til kjendisekteparet. En dagsavis som VG hadde dessuten andre saker å skrive om. Men ikke Se og Hør.

Selvsagt er det en seier for pressen at Menneskerettsdomstolen her anerkjenner kjendis- og underholdningsstoffet som en legitim del av journalistikken. Men spørsmålet om privatlivets fred har altså ikke bare en rettslig side. Vær Varsom-plakaten inneholder flere bestemmelser som kunne ha rammet Se og Hørs handlemåte.

Her heter det at journalister skal opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen og at skjult kamera bare skal brukes i unntakstilfeller og når det er eneste mulighet for å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Ikke minst pålegger plakaten pressefolk å vise respekt for menneskers egenart, identitet og privatliv.

Jeg ser ikke bort fra at enkelte av medlemmene i PFU ville ha latt seg forlede til å mene at Se og Hørs opptreden var i strid med god presseskikk, som ofte kan utmåles i folkeskikk.

God presseskikk handler om å foreta en god avveining mellom hensynet all allmennhetens opplysning (ytringsfrihet) og privatlivets fred. Rettsutviklingen de senere år har klart gått i ytringsfrihetens favør. Menneskerettsdomstolen har avgitt to relativt ferske avgjørelser som styrker dette inntrykket.

Strasbourg-domstolen er rettsapparatets høyeste ankeinstans for innbyggerne i Europarådets medlemsland, og avgjørelsene derfra inkorporeres i nasjonale domstolers rettspraksis. I saker som har med privatlivets fred å gjøre har Menneskerettsdomstolen noen ganger lagt vekt på opplysningenes samfunnsmessige betydning. Domstolen har f. eks. avgitt motstridende dommer om påståtte krenkelser av privatlivet til prinsesse Caroline av Monaco.

Ni år har altså gått med til å vurdere en enkelt krenkelse av privatlivet til Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther. Noe sier meg at de hadde vært vel så godt tjent med en enkel behandling av spørsmålet i Pressens Faglige Utvalg.

One thought on “Rett mot folkeskikk

  1. Både pragmatisk og klokt av Bernt Olufsen. Selvsagt ville Lillo-Stenberg og Sæther vært vel så godt tjent med en enkel behandling av spørsmålet i Pressens Faglige Utvalg – der de antageligvis ville ha «vunnet», og Se og Hør ville måtte trykke en PFU-fellelse. Og det burde vært punktum for saken, som i stedet ble en niårig rettstvist. Lillo-Stenberg og Sæther vant i tingrett og lagmannsrett, men tapte (3-2) i høyesterett. Det interessante ved Strasbourg-dommen, er at den sier at vurderingen ligger innenfor et nasjonalt skjønn, dvs. at også en motsatt kjennelse fra Høyesterett ville blitt akseptert! Lillo-Stenberg og Sæther var én norsk høyesterettsdommer fra å få medhold. Hva angår «offentlig interesse», så er ikke Kultur-Norge større enn at disse to er innflytelsesrike aktører i en tungt statlig finansiert sektor, et kulturliv der personlige forbindelser og allianser er legitime og sterke drivkrefter. Og der kommer Olufsens pragmatisme inn, slik jeg oppfatter den: Det kan vi gjøre ordentlig journalistikk på, samtidig som vi viser såpass folkeskikk å respektere parets ønske om å være i fred akkurat under vielsen (selv om den fant sted på et høyst offentlig sted).

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s