Hemmelige ansettelser

KONGENS MANN: Allerede I 1997 ble Arne Fliflet slått til kommandør av St. Olavs orden. Nå forlater han stillingen som sivilombudsmann etter 23 år. Foto: NTB Scanpix

KONGENS MANN: Allerede I 1997 ble Arne Fliflet slått til kommandør av St. Olavs orden. Nå forlater han stillingen som sivilombudsmann etter 23 år. Foto: NTB Scanpix

Da jeg i november 1993 fikk jobben som VGs ansvarlige redaktør skjedde det gjennom en hemmelig ansettelsesprosess. Det fantes ingen offentlig søkerliste. Bare et lite knippe mennesker visste at en palassrevolusjon var forestående i Akersgaten.

I løpet av en og samme ettermiddag gikk VGs to øverste redaksjonelle toppledere over gaten og overtok roret i Aftenposten. To nye koster rykket opp og fikk overta deres funksjoner i Norges største avis – VG.

Skiftet foregikk greit og uten innvendinger av noe slag. Styrene og de tillitsvalgte var selvsagt involvert som seg hør og bør etter selskapenes vedtekter, arbeidsmiljølov og hovedavtaler. Slik kan topplederansettelser foregå i den privateide delen av arbeidslivet.

Men i offentlig sektor er det annerledes. Her gjelder offentlighet i forvaltningen, og det skal være åpent innsyn i ansettelsesprosedyrene for embetsmenn og ledere, herunder innsyn i søkerlistene.  Hvis journalister ikke gis innsyn på vegne av allmennheten kan de i siste instans klage avslaget inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen – Sivilombudsmannen.

Nå opplever vi et stort paradoks når media nektes innsyn i prosessen som fører til utnevnelse av vårt demokratis fremste vaktbikkje. Neida, offentligheten skal heller ikke kjenne til hvilke kvalifiserte kandidater Stortinget har å velge mellom. Dermed opphører allmennhetens mulighet for å kontrollere utnevnelsen.

– Dette er et verv, ikke en ansettelse i en stilling, bedyret Stortingets direktør.

Det er ikke mulig å få vite hva Sivilombudsmann Arne Fliflet mener om den saken. Den godmodige juristen gir seg etter 23 år som klageinstans for offentlig forvaltning. I forbindelse med fratredelsen trekker Fliflet fram spørsmål om offentlighet og innsyn som noe av det mest spennende han har arbeidet med.

Det er et stort demokratisk problem at vi ikke skal ha åpenhet omkring hvem som er aktuelle til vervet som innsynsrettens fremste vokter her i landet. Ikke minst fordi det dreier seg om et av samfunnets fremste tillitsverv burde vi få vite hvem kandidatene er. Vi må kunne forvente at de som føler seg kallet til et slikt verv åpent erklærer sitt kandidatur.

Men mange vil ikke tilkjennegi at de søker nye jobbutfordringer, av frykt for å undergrave sin eksisterende lederposisjon med tilhørende fremtidsmuligheter. Hvem vil satse videre på en som åpent erklærer at man gjerne kan tenke seg en fremtid et helt annet sted? Kandidater lar seg dermed lett lede inn i lukkede kartleggingsprosesser. Offentlige søkerlister forblir kuriøse inntil et styre trekker kaninen opp av hatten. Vi har fått et alvorlig kulturproblem i offentlig arbeidsliv.

Selvsagt kan det også være problematisk at ledervalgene i privat næringsliv foregår i lukkede rom. Men det er ikke et demokratisk problem, på samme måte som når en kringkastingssjef, en sentralbanksjef, en helsedirektør, en politidirektør, hovedstadens politimester, en departementsråd velges fra det skjulte.

Aftenpostens politiske redaktør, Harald Stanghelle, karakteriserte NRK-styrets ansettelsesprosess for ny kringkastingssjef som «toppen av frekkhet» sist vinter.  Når landets fremste og statseide mediebedrift driver med slikt, ja, da kan ikke vi i mediene akkurat forlange åpenhet av andre, skrev han.

Stanghelle skulle komme til å møte seg selv i døren bare noen måneder senere.  Som medlem av styret i Norsk Presseforbund skulle han ansette ny generalsekretær. Selv om det fantes kvalifiserte søkere på den offentliggjorte listen, vedtok styret å utvide fristen. Da tidligere Aftenposten-redaktør Kjersti Løken Stavrum overraskende satte sitt navn på listen var hun så godt som garantert jobben. En uryddig prosess, mente noen kritikere.

Generalsekretæren i Presseforbundet er også en av samfunnets fremste voktere av offentlighet og innsyn. Det kan derfor låte litt programmert når hun nå slår alarm ved valget av ny sivilombudsmann:

– Vi klarer ikke å se sammenhengen med en hemmelig ansettelsesprosess av denne personen og det arbeidet denne personen skal gjøre, sier hun til DN lille julaften.

Tiltredes.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s