Forlagsetikk – hva er det?

Hva kan være mer arrogant eller nedlatende enn suverent å neglisjere det siste ønsket til et døende menneske om å få ha sitt privatliv i fred?

Det er bemerkelsesverdig at Aschehoug Forlag finner det utidig at advokater og nær familie ytrer seg på vegne av en dødssyk pasient.

Forlagsdirektør Kari J. Spjeldnæs gir i VG (25/11) uttrykk for at personvern måtte vike for ytringsfrihet når Marit Christensens bok «Moren» skulle utgis. Boken inneholder, «nye fakta, nye historiefortellinger og nye perspektiver som bidrag til forståelsen av det store bildet».

Det er mange som ikke har fått øye på dette perspektivet, selv om vi har lest boken fra perm til perm. Det var jo også en ganske overkommelig oppgave. I presseetikken er det slik at publisering av strengt private forhold må ha samfunnsmessig relevans eller være basert på medvirkning.

Journalister som påberoper seg et samfunnsoppdrag bør akseptere og bli vurdert mot pressens etiske regelverk enten de ytrer seg i bokform eller i artikler. Det samme bør redaktører. Forlag som utøver redigerende makt, anser seg høyt hevet over dette.

Direktør Spjeldnæs nevner «forlagsetikk». Hva er det? Jeg finner ingen referanser til forlagsetikk på hennes hjemmeside.

Journalister som har tilsluttet seg mediebransjens etiske standard bør ikke kunne skifte ham og gjemme seg i forlagshusenes litterære unntakstilstand. Når PR-bransjen nå vil utarbeide nye etiske retningslinjer, er det kanskje på tide at også forlagsbransjen gjør det samme? Eller i det minste aksepterer å la sin sakprosa bli vurdert etter «Vær Varsom-plakaten»?

Advokatene som forvalter Wenche Behring Breiviks ettermæle, har nå klaget Marit Christensens «Moren» inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Utvalget avviste I sitt møte sist onsdag å behandle denne klagen. PFU-leder Hilde Haugsgjerd gjorde det enkelt for seg selv ved å vise til en parantes i vedtektene som definerer «norske medier» (trykt presse, nettpublikasjoner, radio og fjernsyn).

I vedtektene for PFU heter det imidlertid at utvalgets kompetanseområde i prinsippet omfatter alle journalist-/redaktørstyrte massemedier. Det heter videre at Norsk Presseforbunds generalsekretær kan be utvalget behandle saker av stor prinsipiell interesse. Det burde være mulig å tolke et stykke sakprosa hvor forfatteren  både er journalist påberoper seg samfunnsoppdraget inn under dette.  Marit Christensen henviste også til Vær Varsom-plakaten under lanseringen av boken.

Også Aschehoug Forlag burde se seg tjent med å få drøftet utgivelsens etiske spørsmål nærmere. Men det er vel ingen som har spurt dem?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s