Hva nå NRK?

PÅ KAFFEBAR: Thor Gjermund Eriksen sitter overfor store utfordringer I NRKs økonomi, etter at den blå regjeringen overtook styringen. Foto: ROGER NEUMANN/VG

PÅ KAFFEBAR: Thor Gjermund Eriksen sitter overfor store utfordringer I NRKs økonomi, etter at den blå regjeringen overtook styringen. Foto: ROGER NEUMANN/VG

Fra min bokhylle hentet jeg forleden fram et støvete eksemplar av boken som ble en spire til TV-revolusjonen i Norge. «Hva ønsker vi av NRK?» ble utgitt av Minerva i 1967, og her kan vi ane noe av forspillet til oppmykingen av NRK-monopolet som ble iscenesatt av Høyres og Norges første kulturminister, Lars Roar Langslet, i begynnelsen av 1980-årene. Nå kan NRK vente seg en ny palassrevolusjon på Marienlyst.

Den blå regjeringen har allerede varslet at den vil se nærmere på NRK`s rolle som allmennkringkaster og finansieringen av virksomheten. Skal det være NRK`s oppgave å avkreve folk stadig økende lisensavgifter for å finansiere underholdning, serier og sport i skarp konkurranse med kommersielle TV-kanaler som TV2 og TV-Norge? Er det NRK`s oppgave å gjøre frittstående, private TV-produsenter søkkrike?

Spørsmålene er mange og jeg føler meg sikker på at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre nå vil gjøre sitt for å endevende Marienlyst. Minerva og tenketanken Civita er vesentlige premissleverandører for en ny borgerlig mediepolitikk.

Boken «Hva ønsker vi av NRK?» var resultatet av et utredningsutvalg i Høyre, ledet av professor dr. juris Knut S. Selmer.  I utvalget satt bl.a. juss-studenten Georg Apenes og Aftenpostens kulturredaktør Finn Jor. Lars Roar Langslet var på den tiden redaktør av Minervas kvartalsskrift. I dag har en annen kulturredaktør i Aftenposten fått oppdraget med å meisle ut en ny mediepolitikk.

Kringkastingsselskapet i Oslo var fra starten av i 1925 et privat aksjeselskap. Lisensavgiften var i begynnelsen 20 kroner i året. Året etter ble tilsvarende selskaper etablert i Bergen og Tromsø. Norsk Presseforbund ønsket i begynnelsen av 30-årene å overta driften av radio-virksomheten, men Kirkedepartementet advarte mot pressens makt og sensasjonstrang. I 1933 fikk vi i stedet kringkastingsloven og NRK ble etablert. Bare partiet Høyre stemte imot etableringen av statsmonopolet.

Motstanden har altså holdt seg levende helt fram til vår tid. Allerede på 60-tallet hevdet partiet at et internasjonalt satelittsystem snart ville utfordre NRK. Høyres utvalg var opptatt av at NRK`s uavhengighet best kunne sikres ved at virksomheten ble delvis reklamefinansiert.

I dag finner vi mye av det samme tankegodset hos Minervas nye tenkere. Etter valgseieren skrev redaktør Kristian Meisingseth i kulturtidsskriftet Minerva en artikkel hvor han tok til orde for at Erna Solbergs regjering burde «strupe» NRK. Statskringkastingens handlefrihet bør innskrenkes. Det betyr bl.a. avvikling av NRK`s satsing på Ytring.no og trafikkportalen Dit.no.

Sistnevnte engasjement ble lagt ned allerede i forrige, uke etter at NRK hadde bokført over ti millioner kroner i utviklingskostnader. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er ingen politisk novise. Han er ekstremt tilpasningsdyktig til tidligere SVer å være.

Minerva-redaktøren mener nok at NRK fortsatt er en stor elefant i medielandskapet, som truer den delen av kvalitetsjournalistikk i pressen som er helt avhengig av at noen betaler for å lese. Prinsippet må være at inntektene til NRK ikke får øke raskere enn det økonomiske handlingsrommet til Medie-Norge for øvrig.

I år har NRK for første gang mer enn fem milliarder kroner å bruke på sin virksomhet. Ingen andre norske medier er i nærheten. De siste fem årene har den digitale transformasjonen kostet blod, svette og tårer i de private medieforetakene, mens NRKs lisensinntekter har økt med 31 prosent i den lune varmen fra Jens Stoltenbergs gass-peis. Siden 2006 har økningen vært tre ganger høyere enn prisstigningen, ifølge nettstedet kampanje.com. Neste år skal lisensen øke med nye 60 kroner til 2542 kroner i året. De fleste av oss betaler i tillegg i dyre dommer for distribusjon av andre kanaler som sikrer mangfold i eteren.

Regjeringen har varslet at den vil fremme en stortingsmelding om NRK-lisensen og alternative finansieringsformer. Thor Gjermund Eriksen trøster seg med at det samme skjedde i Sverige og Danmark, og der konkluderte man med å øke lisensen i stedet for å avskaffe den. Men Sveriges Television har utviklet seg i en helt annen retning enn NRK. Der er man ikke like opptatt av å kopiere de kommersielle kanalenes innhold. SVT tilbyr kvalitetsinnhold for et smalere publikum og skaper på den måten mangfold i TV-markedet.

Samtidig innser allmennkringkastingens mor, BBC, at det må kuttes kraftig i kostnadene. I følge den nye sjefen, Tony Hall, skal BBC spare 2 milliarder kroner innen 2016. Pengene skal bl.a. brukes til å gjøre alt BBCs innhold tilgjengelig på en mer fleksibel og moderne måte – on demand, som det heter. Kanskje noe å tenke på for NRK, også?

»»

Thor Gjermund Eriksens svar på dette innlegget leser du her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s