Dyrt å sole seg i glansen

MED NYTT MAGASIN: Sjefredaktør Gard Steiro og prosjektansvarlig Kristine Holmelid sjøsetter Bergens Tidendes nye magasin kommende helg. Foto: TORSTEIN BØE, BT

MED NYTT MAGASIN: Sjefredaktør Gard Steiro og prosjektansvarlig Kristine Holmelid sjøsetter Bergens Tidendes nye magasin kommende helg. Foto: TORSTEIN BØE, BT

Det er ikke noe nytt i at journalister og redaktører gjerne vil sole seg i glansen av papir. Glanset papir. Denne høsten lanserer og relanserer hardt pressede mediehus skinnende nye go’helg-magasiner i skarp konkurranse med hverandre. Spørsmålet er om det er plass til dem alle?

For en drøy uke siden fikk jeg levert A-magasinet på døren i nyoppusset drakt. Kommende helg er det duket for magasinpremiere kysten rundt når Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisen lanserer sine nyeste produkter.

De fire regionavisene har et felles magasinprosjekt, med halvparten felles innhold og felles annonsesalg. Avisene beholder sine unike magasintitler og en solid porsjon lokalt innhold, men sidene produseres av en felles desk i Bergen.

De fire regionavisene ville ikke ha et felles produkt, dominert av Aftenposten. Jeg har fulgt planleggingen som medlem av styrene i Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Polaris-konsernet som eier Adresseavisen. Spøkefullt foreslo jeg at man i Bergen bare kunne skifte ut A’en i logoen til Aftenpostens magasin og kalle bladet for «B-magasinet». Forslaget vakte bare høflig latter i Bergens Tidende.

Det vil være en mild overdrivelse å si at jeg har vært inspirasjonskilde til utviklingen av langhalmjournalistikk i magasinformat, men jeg har en mørk fortid: I 1978 skrev jeg den første coverstoryen for det nye «UkeAdressa». Historien handlet om Åndalsnes, spøkelsesbyen som oljeeventyret etterlot seg innerst i en Romsdalsfjord, og ble publisert over flere sider. Jeg ser derfor fram til at «UkeAdressa» fra helgen av kommer i nypolert utgave.

Det er ikke tvil om at helgemagasinene gir avisproduktene økt kvalitet. Magasinene gir spillerom for en ny journalistisk dimensjon og den forbedrede trykk-kvaliteten yter spesielt bildejournalistikken større rettferdighet. Flere av avisene dyrker nå også fram sine bærende hovedoppslag med utgangspunkt i magasinet.

Men det koster å sole seg i glansen, som leveres av et magasintrykkeri i Danmark. Alt er avhengig av annonseinngangen. Hittil har stor etterspørsel etter glanset trykk-kvalitet gitt betydelige inntektsstrømmer til Dagbladets Magasinet, VG HELG, D2 i Dagens Næringsliv og A-magasinet. Det sies at for Dagbladet har magasinproduksjonen vært en direkte livsforlengende medisin. Nå entrer altså en ny, stor konkurrent arenaen.

Lesertallene for magasiner og ukeblader, som ble offentliggjort for tre uker siden, viste en forbløffende høy grad av stabilitet. Det kan skyldes at man har vært flinke til å satse på fornyende produktutvikling. Kan hende går transformasjonen til digitale medier saktere her. Ungdom leser ikke lenger papiraviser, men de plukker gjerne opp et lekkert glanset magasin.

Norges to mest leste magasiner handler likevel fortsatt om å bo i villa og å kjøre bil. Det er kanskje betegnende for markedet. Bredt anlagte VG HELG er nummer tre på «Mest lest»-listen med 742 000 lesere, men pustes i nakken av A-Magasinet som har 703 000 lesere. I stor grad skyldes avismagasinenes høye lesertall at de leveres sammen med hovedavisen.

Avisene opererer her i et tøft marked med hard kamp om annonsekronene. Konkurransen vil bli særlig hard mot internett og TV. Annonsene vil sikkert fremstå like prangende lekkert på glanset papir, men prisene kan fort bli presset nedover. Avisbransjen har neppe opplevd sitt siste kostnadskutt, og erfaring vet jeg hvor avisøkonomene først leter etter tiltak som monner: Sidetall, papir- og trykk-kvalitet. Under et besøk i Madrid i høst fikk jeg vite at storavisene El Mundo og El Pais nå legger ned sine magasiner som følge av den hardt pressede medieøkonomien.

Samtidig vokser det fram nye og spennende digitale magasinformater. Det er sofistikerte produkter som byr på interaktivitet og som integrerer levende bilder og lyd i grafiske presentasjoner. New York Times «Snowfall», historien om et snøskred, er et eksempel på dette og som inspirerer mange. Men nesten ingen frittstående digitale magasinprosjekter har lykkes – så langt.

I Norge så et nytt og modig prosjekt dagens lys for et par uker siden: Nettmagasinet «Harvest. Man and Nature» tar utgangspunkt i drømmen om å leve i pakt med naturen. De fire gründerne, med tidligere Aftenposten-journalist Kjetil Østli i spissen, leverer innhold av høy kvalitet i lekker innpakning. Prosjektet søker finansiering gjennom annonser, donasjoner og muligens sponset journalistikk.

Prosjektet fremstår som en journalistisk drøm, men jeg er redd det norske lesermarkedet blir for lite til at den kan gå i oppfyllelse. Selv ikke i Amerika gjør slike drømmer det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s