Revolusjonens røst

RØD REDAKTØR: Finn Sjue med den første utgaven av Klassekampen som dagsavis I 1977 - "en papegøyeavis". Foto: SAMFOTO

RØD REDAKTØR: Finn Sjue med den første utgaven av Klassekampen som dagsavis I 1977 – «en papegøyeavis». Foto: SAMFOTO

Stå opp alle journalismens bundne treller! Krev din rett og gjør opprør mot journalistikkens uutholdelige letthet som preger norske medier i overgangen fra papir- til digital, nettbasert innholdsdistribusjon.

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle trykke tankene til raddis-redaktøren og journalisten Finn Sjue (70) til mitt bryst. Men nå har han fått utgitt et såkalt «essay» – et tankeskrift – om hvordan det står til med norsk journalistikk. Han er ikke nådig i sin dom:

– Det går den veien høna sparker, altså bakover!

Finn Sjue vet hva han snakker om, for han er oppvokst på et gårdsbruk i Vestfold og høner sparker faktisk bakover.  Han har virket som lektor i journalistikk, også på dette område er han en lett, moderat fundamentalist. Han avskyr moralismen i journalismen (journalistikkens profesjonaliserte ideologi), men er selv ganske moralsk fordømmende i mange av karakteristikkene han gir dagens mediebilde.

Kanskje ikke så unaturlig når man har sin redaksjonelle bakgrunn fra Klassekampen og det han selv kaller «den merkelige blandingen av kinesisk-albansk papegøyeavis og ekte avsløringsavis på norsk grunn».

Finn Sjue kaller seg selv for en «pessimistisk optimist» på vegne av norske medier. Men han tror at det vil bli verre før det blir bedre. Og bra blir det ikke før journalistene har stått opp mot medieeierne, sagt nei til klikk-prostitusjon, dramaturgisk overdrivelse, PR-manipulasjon og språklig og etisk forfall. For å nevne noe.

Essayet, som kom ut i forrige uke, bærer tittelen «Journalistikkens uutholdelige letthet». Tjuvlånt fra den kjente tsjekkiske forfatteren Milan Kundera som skrev om Tilværelsens uutholdelige letthet (1983).

Sjue er stundom svartsynt og unyansert, men det faller meg likevel lett å dele majoriteten av hans betraktninger. Kanskje er det slik for flere av oss som nærmer oss 40 års virke i journalistikkens verden.  Dette er noen av hovedpunktene i hans analyse:

  • En relativt stor del av nyhetsmedienes innhold er ikke journalistikk: Releasejournalistikk og forbrukerjournalistikk er PR, promo,resirkulasjon og meldetjenester i florlett drakt, bare et klikk unna bevisstheten.
  • Journalistikk dreier seg om selvstendig bearbeiding av opplysninger, etisk standard, seriøs kildekritikk og verifisert informasjon.

Sjue skriver at lysten til å refse pressen steg kraftig da Dagbladet lørdag 10. november 2012 publiserte oppslaget «Slik får du perfekt avføring». Han er ikke nådig i sin beskrivelse av Dagbladets kvalitative utvikling. Noe snillere i beskrivelsen av VG: «Til forskjell fra Dagbladet har VG klart å holde grepet om kvaliteten på det journalistiske handverket», skriver han.

Takk for det.

Så når VG sist fredag slo til med førstesideoppslaget «Slik er en perfekt dagsmeny» er det kanskje beskrivende for forskjellen mellom de to løssalgsavisene.

Finn Sjue burde være vel bevandret innenfor ismene.  I sitt essay beskriver han de negative effektene av journalismen, mangelen på selvkritikk hos journalister og redaktører. Den selvforherligende rollen vi spiller i det journalistiske samfunnsoppdraget. Som vi tillater oss å definere rammene for,  helt på egen hånd.

Forfatteren lanserer også en ny isme, alarmismen. Den nye fryktjournalistikken som er drevet av flått og alzheimer. Sentralt i alarmismen står også den dramaturgiske oppbygging av historien og tendensen til overdrivelse. Åfanismen, evnen til å skape nytt og overraske, nevner han ikke.

Boken om «Journalistikkens uutholdelige letthet», som Sjue mener preger den digitale transformasjonen, kan med fordel leses av alle som befinner seg i den. Virkelighetsbeskrivelsen er ganske god, årsaksanalysen svakere, Det er for lettvint å vise til at problemene skyldes redaktører som ikke kan stå imot profittjaget fra eierne. Det er jo nesten ingen kapitalister tilbake som tror at det er penger å tjene på medier.

One thought on “Revolusjonens røst

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s