Kvalitetsjournalistikk i en digital verden

VINNERGLEDE: VG`s redaksjon kunne feire kåringen av Årets Nettsted og Årets Featuresak under mediedagene i Bergen nylig. Foto: HALLGEIR VÅGENES

VINNERGLEDE: VG`s redaksjon kunne feire kåringen av Årets Nettsted og Årets Featuresak under mediedagene i Bergen nylig. Foto: HALLGEIR VÅGENES

Det pågår en ganske intens debatt om mediepolitikk i Norge, midt i overgangen fra tradisjonelle til digitale måter å formidle innhold på. Mye av diskusjonen handler om viktigheten av å ta vare på kvalitetsjournalistikk. Et flott ord, men hva betyr det egentlig? 

Spør du VG`s 2,2 millioner lesere tror jeg du vil få høyst forskjellige svar. Noen vil lese om dramatiske hendelser. Noen om sport eller kjendiser. Noen mener at stoff om politikk er kvalitetsjournalistikk, eller kultur- og debattstoffet. Og selvsagt graveprosjekter. 

Kulturministeren mener at undersøkende journalistikk er så viktig at hun vil ha en statlig finansieringsordning for graveprosjekter. Mye tyder imidlertid på at en samlet mediebransje vil takke nei til forslaget. Bransjen vil heller ha fornuftige rammevilkår som sikrer fortsatt evne til prioritering av kvalitetsjournalistikk i redaksjonene. Mediebransjen i Norge bruker årlig milliarder på å drive journalistikk. Et titall statsmillioner til gravestipendier blir en dråpe i havet. 

Noen redaksjoner lar også sine medarbeidere søke om gravepakker for å drive med undersøkende journalistikk. Jeg er kritisk til slik øremerking av kvalitetsjournalistikk. Graveprosjekter bør være en prioritert del av redaksjonens virksomhet innenfor helt ordinære budsjettrammer. Undersøkelser er noe av det viktigste som norske medier skal drive med. 

Begrepet kvalitetsjournalistikk handler mer om journalistisk metode enn om valg av tema. Det handler om presseetikk, kildekritikk og faktasjekk, men også om presentasjonsform. Det handler om å være vaktbikkje på vegne av demokratiet. Det handler om å bli opplevd som relevant av leserne. 

Denne uka er jeg så heldig at jeg får oppleve en manifestasjon av kvalitetsjournalistikk. 250 journalister fra sju ulike land vil være samlet til det årlige Schibsted Journalism Award i Jakobskirken i Oslo. Det skal deles ut priser i kategoriene Beste Historiefortelling, Beste Journalistiske Innovasjon, og Beste Skup. 35 bidrag er nominert til konkurransen. 

I klassen for Beste Historiefortelling møter vi mange unike prosjekter fra redaksjonene. Svenska Dagbladet har nominert sin storsatsing som beskriver vold og sosial uro i Sveriges tredje største by, Malmø. Fra Aftenposten deltar nok en gang journalisten Kjetil Østli, som to ganger tidligere har mottatt Schibsted Journalism Award. VG har nominert Thor Harald Henriksen og Thomas Nilsson for historien om 7-åringen Even, den modige gutten med de omfattende brannskadene. 

Stavanger Aftenblad har nominert sin store satsing på fortellingen om oljeeventyrets ukjente og navnløse ofre, de som omkom i ulykker under utbyggingen av næringen som gir Norge slik rikdom. Bergens Tidende setter søkelys på barndommen til Cathrine (22), og i magasinreportasjen om hennes vanskelige oppvekst får vi møte 28 personer som kjente henne. Fædrelansvennen har to nominasjoner i denne klassen: Øyvind Holthes tanker fra rettssal 250 i Oslo Tinghus ble til en hel bok. Avisen har også besøkt romfolkets landsbyer i Romania. 

Også Schibsteds gratisaviser i Spania og Frankrike leverer journalistikk av høy kvalitet. 20 Minutos i Madrid deltar med nominasjoner i alle kategorier, med avsløringer av livet i jente-sanatorier fra Franco-tiden, og den problematiske tilværelsen til skjulte homofile innenfor Spanias katolske kirke. 

Klassen for journalistisk innovasjon har dette året flere nominasjoner enn tidligere. Flere mediehus har nominert digitale tjenester som støtter forbrukerne, innenfor områder som bankrenter (Svenska Dagbladet) og fyringskostnader (TV NET i Latvia). VG deltar her med sin plattform for digital direkterapportering i flere kanaler fra store nyhetshendelser. Stavanger med sin store kampanje mot mobbing, som engasjerte ungdommer sterkt i Rogaland. 

Det klassiske skupet er kanskje kvalitetsjournalistikkens tydeligste uttrykk. I denne klassen møter vi bl.a. VG-journalist Alf Bjarne Johnsen, oppdageren av lekkasje-flausen som førte til PST-sjefens avgang. Dessuten Svenska Dagbladets avsløring av svineinfluensa-vaksinens skandaløse bivirkning – barn med narkolepsi. Svenske Aftonbladet har nominert sine avslørende reportasjer om oljeselskapet Lundins aktiviteter i Sør-Sudan. 

Onsdag kveld skal vinnerne kåres etter et dagsseminar om «Kvalitetsjournalistikk i en digital verden». Vinneren i hver kategori har gjort seg fortjent til en pris på 200 000 kroner. Det satses med andre ord fortsatt på kvalitetsjournalistikk.

****

Redaksjonelle årsrapporter

At det er høy kvalitet på norske nyhetsmedier gjenspeiles i de redaksjonelle årsrapportene som publiseres av Schibsted, Amedia, Polaris og Norsk Redaktørforening. I rapportene finnes det oversikt over både redaksjonelle ressurser, premierte arbeider og presseetiske overtramp fra mediehusenes side. 

Årsrapportene er tilgjengelige på de ulike konsernenes hjemmesider. Innholdet forteller om en mediebransje som i høy grad lever opp til sitt samfunnsansvar. Det viser ikke minst oversiktene over redaksjonelle priser og utmerkelser. 

Under årets SKUP-konferanse (Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse) ble det presentert mange arbeider av høy kvalitet. Dagens Næringsliv tok den gjeveste prisen, og avisens kommentator Kjetil B. Alstadheim ble tildelt Den Store Journalistprisen for et par uker siden. 

For tredje år på rad ble VG kåret til årets nettsted av Mediebedriftenes Landsforening under Mediedagene i Bergen. Norske region- og lokalaviser høster også mange utmerkelser i internasjonale bransjekonkurranser. Blant annet ble lokalavisen Bygdanytt i Hordaland kåret til årets beste lokalavis i Europa 2012.

One thought on “Kvalitetsjournalistikk i en digital verden

  1. Det er så synd at ikke nyheter er hva det en gang var. Nyheter skal være til å stole på, de skal fortelle så nøyaktig som mulig hva som er skjedd, hva foregår, hvem som gjør hva osv. De skal ikke være forhåndsdømmende, partiske og usanne. Det er bare slik etter norsk lov, at man er uskyldig til det motsatte er bevist og det gjelder absolutt alle. Uansett om det er noen man kjenner, koleger, barn, fargede oo annet. Ingen dom er reell før den er gjeldende og godtatt. Det er bare sørgelig å høre Trude Teige og andre stå der å lire av seg den ene dommen etter den andre, patetisk. La oss få riktige nyheter, ikke løyn og forhåndsdømming.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s