En knusende dom

6. AUGUST 2007: Ali Farah (i brun t-skjorte og med ryggsekk) står foran ambulansen etter at han ble slått ned i Sofienbergparken. Foto: ØYVIND LÅTE

6. AUGUST 2007: Ali Farah (i brun t-skjorte og med ryggsekk) står foran ambulansen etter at han ble slått ned i Sofienbergparken. Foto: ØYVIND LÅTE

Lagmannsretten har avsagt en hard dom mot Dagbladets kommentator Trude Ringheim og avisens politiske redaktør Marie Simonsen. Men dommens oppbygning er like knusende for ambulansesjåfør Erik Schjenken: Deres profesjonelle håndverk holder ikke mål! 

Dagbladets ansvarlige redaktør John Arne Markussen har en vrien oppgave når han i løpet av de tre neste ukene skal avgjøre om avisen skal anke dommen til Høyesterett. Både Dagbladet og norsk presse risikerer at lagmannsrettens vurderinger gis en autoritet langt utover det som har vært norsk injurierett inntil nå. Et tap i to rettsinstanser gir grunn til ettertanke. 

Saken dreier seg om den mye omtalte nedslagningen av musikeren Ali Farah i Sofienbergparken i august 2007, og ambulansepersonellet som nektet å ta den skadde mannen med seg. Publikums reaksjoner førte til anklager om at beslutningen var et uttrykk for såkalt institusjonell rasisme. 

Oslo Tingrett fant Dagbladets omtale av saken så krenkende at avisen ble dømt til å betale Erik Schjenken 1 million kroner i erstatning. I lagmannsretten ble dette beløpet redusert til en femtedel – 200 000 kroner. Men retten fant samtidig at Dagbladets fordømmende kommentarer lå langt utenfor ytringsfrihetens beskyttelse. 

Lagmannsretten har avgitt en langt grundigere dom enn hva som var tilfelle i tingretten. Dommen er indirekte også en knusende dom over Erik Schjenkens handlemåte idet Helsepersonellnemndas avgjørelse i hans sak går som en rød tråd gjennom dommen: «Det foreligger, slik nemnda ser det, brudd på kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven §4.» 

Helsepersonellnemnda vurderte det som uforsvarlig av Schjenken og hans makker å forlate Ali Farah i parken uten å forsikre seg om at han ble transportert til og mottatt av lege av andre. 

– Det er tale om en uakseptabel handlemåte som ligger betydelig under den faglige og etiske standard som kreves av ambulansepersonell, og det er etter nemndas vurdering nødvendig å gi en advarsel. 

Skrev helsepersonellnemnda. 

Helsetilsynet i Oslo og Akershus gikk enda lengere: Summen av adferd og uttalelser ble vurdert som «klart diskriminerende og som kan forstås med rasistiske overtoner». Og på bakgrunn av en anmeldelse utferdiget politiets spesialenhet for politisaker et forelegg mot begge ambulansesjåførene for utilbørlig opptreden under tjeneste. Alt dette er kommet noe i bakgrunnen av det offentlige oppgjøret med Dagbladets kommentarvirksomhet. 

Retten skiller skarpt mellom omtalen før og etter 16. august 2007. Det er et hovedpoeng for lagmannsretten at avisen ikke gjorde nok for å balansere og nyansere bildet av ambulansesjåførenes opptreden etter at den fikk tilgang til deres forklaringer og andre opplysninger i saken. På sin førsteside 16.august karakteriserte avisen forklaringene som «løgn og fanteri».

I denne saken er det også et spørsmål om avisens karakteristikker i kommentarer og lederartikler skal vurderes som faktapåstander eller verdibaserte vurderinger. Dommen slår fast at avisens kommentatorer så langt ute i saken hadde et selvstendig ansvar for å sørge for korrekt faktabakgrunn for meningsdannelsen. Lagmannsretten legger til grunn at meninger og kommentarer er noe som utformes i ettertid i ro og mak etter at man har fått en grundig innføring sakens faktum. Slik er det imidlertid ikke i vårt moderne mediesamfunn. Da ville Twitter og Facebook vært nedlagt for lengst. 

Lagmannsretten bygger imidlertid også på en helhetlig fremstilling av Dagbladets dekning i ambulansesaken. «Ved en samlet vurdering av alle Dagbladets oppslag finner lagmannsretten det klart at rasismefokuset var massivt, heter det. Retten er ikke i tvil om at den samlede dekningen, med nyhetsoppslag, kommentarer og ledere, etterlater et ensidig inntrykk av at det var en rasistisk motivert handlemåte hos Schjenken og hans partner. Og: verdibaserte utsagn i kommentarer må være forankret i faktum. 

Nettopp dette siste er det vanskeligste for norsk presse å leve videre med. Meningsdannelsen må være fri og ha et sterkere vern enn det lagmannsretten legger til grunn. Av denne grunn blir saken trolig også anket til Høyesterett.

*****

Taushet fra NRK

I morgen skal Pressens Faglige Utvalg behandle ikke mindre enn tre klager mot NRK og Dagsrevyen. Den mest omtalte av sakene er den famøse historien om romkvinnen som var straffedømt for grove overgrep og utnyttelse av sitt eget barn. 

Opplysningen om dette ble utelatt av Dagsrevyen, og NRK-ledelsen la seg etterpå paddeflate i beklagelsen av fadesen. NRK velger derfor å la klagen fra romkvinnens datter stå uimotsagt i Pressens Faglige Utvalg. Det presseetiske overtramp er for lengst erkjent. Utvalgets behandling av klagen blir direkte overført på journalisten.no, men jeg er redd det blir en kortvarig forestilling. 

NRK og Dagsrevyen er også innklaget i to andre saker. Av Entra Eiendom i en sak som handler om miljømerking, men klageren har bedt om at denne saken ikke blir behandlet offentlig. Det foreligger også en klage fra Kvalsund kommune i kjølvannet av Dagsrevyens reportasjer om angivelig korrupsjon i kommunen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s