I`m a belieber

1965: Rolling Stones-medlemmer flykter fra fansen inn i en ventende folkevognbuss på Sjølyst i Oslo. Foto: NTB/Scanpix

1965: Rolling Stones-medlemmer flykter fra fansen inn i en ventende folkevognbuss på Sjølyst i Oslo. Foto: NTB/Scanpix

Fra glemselen fremkalles ekstatiske bilder fra The Rolling Stones besøk i Oslo 1965: Hylende jenter på Fornebu-taket, fans som tok seg helt ut til rullebanen og omkranset flytrappen hvor Mick, Brian, Charlie, Keith og Bill steg ned på norsk jord. Senere på Sjølyst, hvor konserten fant sted, flyktende under politieskorte til en ventende folkevognbuss.. 

Media var til stede. Et tidsbilde gikk over i historien. Akkurat som forrige ukes «belieber-hysteri» i hovedstaden. Forskjellen ligger selvsagt i dimensjonen og i medieteknologien. Men jobben er det samme: Å dekke det som skjer i samfunnet. 

Det er så alt for enkelt å raljere over at VG og Dagbladet. NRK og TV2. Ja, til og med Aftenposten og Dagens Næringsliv, bruker store ressurser og hundrevis av spaltemeter på å følge 60 000 ungpikers jakt på Justin Biebers gjemmested i Oslo. 

En hærskare av tenåringsmødre med ungpikeflokker på slep hvileløst vandrende gjennom byens gater. Fra Rognan og Røros. Fra Grimstad og Greåker. Hallingdal og Snertingdal. Bybildet minnet om Grete Waitz-løpets glansdager minus fylla. 

Dagbladet innledet dekningen med 11 sider om Justin Biebers forestående besøk. Dermed var debatten i gang i Dagsnytt 18 og Kulturnytt – twitteratets arena. Ute i det kalde regnet sto redaksjonens yngste reportere for å intervjue jentene i køer og på busser. Få flokken til å hyle og synge «baby» i kor. 

Ingen journalistiske tungvektere beveget seg utendørs for å dekke dette spesielle fenomenet som satte sitt preg på en stor europeisk by, og flere nasjonale ungdomskull. Jeg beundrer de unge reporterne som lot seg utkalle, de kommer til å bli bedre journalister av å ha dekket det som faktisk skjedde. Medienes fremste samfunnsoppdrag. 

Populærkulturen fortjener en sentral plass i mediene fordi den beskriver vår samtid bedre enn mye annet. Et annet spørsmål er hvor kommersielt interessant det er å bruke trykksverte og papir på Justin Bieber. Jeg tviler på om ungpikene gikk til aviskioskene for å bli oppdatert. Her er mobilen enerådende. Hypen trenger muligens fortsatt tradisjonelle medier for å starte, men den lever utmerket videre på egen hånd i sosiale medier. 

BIEBER-FEVER.: Fra Justin Biebers konsert i Telenor Arena på Fornebu.  Foto: ROBERT EIK

BIEBER-FEVER.: Fra Justin Biebers konsert i Telenor Arena på Fornebu. Foto: ROBERT EIK

Likevel spanderte f.eks. VG et par førstesider i papir på «JUSTIN-FEBER», eller som den kalles i klanspråk – «BIEBER FEVER» 

Da hovedpersonen endelig ankom Gardermoen var det ingen scener som i 1965. JB ble tatt imot på Obama-maner med en kortesje av sorte biler og vans med sotede vinduer langt ute på rullebanen. 

Denne scenen sto i grell kontrast til Fornebu 1980: Ned flytrappen kom medlemmene av The Kiss kledt i casual daglig antrekk og helt uten sminke i ansiktet. VG-fotograf Trond Solberg tok de unike bildene som verden aldri tidligere hadde sett av Gene Simmons uten at ansiktet var tildekket av en sort og hvit maske.

NAKEN: Gene Simmons landet på Fornebu uten sminke. Foto: TROND SOLBERG

NAKEN: Gene Simmons landet på Fornebu uten sminke. Foto: TROND SOLBERG

I redaksjonen gnidde vi oss i hendene og ryddet spalteplass. Men populærkultur er, som vi nå vet, også en arena for sterke følelser. Så snart avisen var på gaten var også hele oppgangen til VGs redaksjon i Akersgaten 34 stappfull av rasende ungdommer som hadde skulket skolen for å demonstrere mot tabloid journalistikk. De aksepterte ikke at deres idoler var fremstilt for offentligheten uten masker og nektet plent å forlate lokalene. Rampelys-redaksjonens utsendte måtte trå til med et hektisk diplomati og løfter om bot og bedring for å få det til. 

I det Justin Bieber forlot landet var scenen igjen Jens Stoltenbergs på partilandsmøtet. Han trenger minst en «Bieber-feber» for å holde på regjeringsmakten. Selv om Kurt Nilsen vant World Idol har han neppe så sterkt drag på damene at Jens vinner valget.  Like lite som Tone Damli Aaberge kan hjelpe Navarsetes senterparti til å mobilisere mannlige velgere ved høstens valg. 

I media klager vi nå oftere over knappe ressurser og at den digitale transformasjonen tar kvelertak på redaksjonenes evne til å satse på undersøkende journalistikk. Den massive dekningen av Bieber-besøket kan etterlate inntrykk av at det ikke skorter på redaksjonelle ressurser når viljen til å prioritere er til stede. 

En første undersøkelse kunne kanskje handle om hvem som tjente penger på Hypen?

One thought on “I`m a belieber

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s