Tid for brillefint klarsyn

 

BRILLEFIN: Kulturminister Hadia Tajik har dårlig tid i mediemomsspørsmålet. Foto: SCANPIX

BRILLEFIN: Kulturminister Hadia Tajik har dårlig tid i mediemomsspørsmålet. Foto: SCANPIX

OSLO/BRUSSEL (VG) – Det er på høy tid at kulturminister Hadia Tajik setter sine trendy designerbriller på nesen og får oppleve et klarsyn på medieutviklingen i Norge: Pressens rammevilkår forvitrer dag for dag mens transformasjonen fra papir til internett i folkets mediebruk skyter rakettfart. Resultatet kan bli svekket journalistisk kvalitet og redusert evne til å sette dagsorden for den samfunnskritiske debatten. Mer «klikkjournalistikk» og mindre gravejournalistikk.

I mange tiår har Staten ført en aktiv mediepolitikk med støtte til avislesingen i Norge – et av verdens mest avislesende og demokratiske land. Støtten dreier seg om direkte produksjonstilskudd til et stort antall konkurranseutsatte eller meningsbærende mediebedrifter, og siden 1970 et fullstendig fritak for moms på papiraviser. Denne støtten har vært helt avgjørende for kvalitet og mangfold i mediebildet.

Norge er et av verdens mest moderne land, med bredbånd ut til de tusen hjem. Papiravisenes dramatiske opplagsfall og reduksjon i inntekter gjenspeiles i en eksplosiv vekst i bruken av nettbaserte og gjerne mobile nyhetsmedier. Hvis disse tar seg betalt for sitt innhold legger Staten på 25 prosent moms for ditt konsum av nyheter. Mediebransjen forlanger lik behandling av papir og digitale medier i Statens avgiftsregime.

Det er ikke gått mer enn et par uker siden Mediebedriftenes Landsforening la fram den dystre opplagsstatistikken for 2012; Papiravisenes opplag falt med 3,8 prosent, det samlede lesertallet med 5 prosent. Slik har det vært i ganske mange år nå og trenden er økende. Med dagens indirekte mediestøtte gjennom momsfritaket blir det dermed slik at verdien av samfunnets rammevilkår for nyhetsmedier reduseres år for år.

Men regjeringens politikere og embetsverk har vært avvisende. Det er ikke mulig innenfor EU-systemet, sier de. EØS-avtalen setter bom for likestilling av den indirekte støtten til nyhetsproduksjon på papir og på nett. Overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen vil slå ned på ny og indirekte statlig subsidiering av mediene, sier de.

Med statsrådens avvisende ordbruk friskt i minnet fant vi det fornuftig å gjøre en reise til selveste EU-hovedstaden for å etterprøve Regjeringens lydige holdninger. Det var midt i februar og sluddbygene feide gjennom Brussels gater. Vi oppsøkte noen av byens 10 000 lobbyorganisasjoner som lever av å produsere gjennomslag for særinteresser. Vi oppsøkte ESA-hovedkvarteret  der det ligger bare et kvartal unna Sveriges ambassade.

Vi som oppsøkte EU-miljøet på denne måten var styret i Mediebedriftenes Landsforening. Og vi møtte ingen betongmur i vår higen etter et medienøytralt avgiftssystem, slik norske regjeringsrepresentanter har spådd at vi vil få oppleve. Vi fikk inntrykk av at i EU er også dette spørsmålet , som alt annet, et spørsmål om politikk.

F. eks. har Belgia bestemt seg for å redusere momsen på digitale aviser, forutsatt at produktet innholdsmessig er helt likt det som utgis på papir. – Den belgiske regjeringen gir blaffen i hva Brussel sier, fikk vi vite. Den belgiske beslutningen  er langt fra en tilstrekkelig innrømmelse, men det er da i hvert fall et skritt i riktig retning.  Og EU-kommisjonens visepresident har åpent stilt spørsmål ved hvordan EU kan tillate at det skal betales mindre skatt på en papiravis enn en avis som kan lastes ned digitalt.

Vårt besøk i ESA, overvåkingsorganet som regulerer Norges forhold til Europa, ga heller ingen bekreftelse på kulturministerens fremstilling. Rett nok er det slik at ESA skal forhåndsgodkjenne nye, nasjonale støtteordninger. Men her er det ikke snakk om nye ny støtteordning.  Det er i realiteten snakk om diskriminering av digitale aviser som har samme funksjon i samfunnet som papiraviser.

Dessuten handler det om et særnorsk, demokratibyggende tiltak. Støtte til papiraviser påvirker i svært liten grad vilkårene for europeisk samhandel. Muligens er det slik at norsk mediebransje burde klage det diskriminerende avgiftssystemet på digitale nyhetsmedier inn for ESA. Norge har her nemlig et diskriminerende regelverk som bremser bransjens teknologiske utvikling.

Hvis kulturministerens kule brilleglass er sterke nok bør hun innse at det haster å komme videre på dette feltet. Norske aviser tar i økende grad betalt for sitt digitale innhold, slik at journalistisk kvalitet kan opprettholdes. Bladet Hallingdølen har satset alt på dette, avisa Nationen er helt avhengig av at det kommer til en løsning for digital distribusjon. Regionaviser og lokalaviser introduserer i år nye digitale betalingsløsninger. Norske politikere er på etterskudd av utviklingen.

Jeg savner litt den offensive holdningen som Sigbjørn Johnsen viste forrige gang han var finansminister i Norge. Da EUs momsregime ble malt på veggen overfor pressen for 20 år siden sa han, så vidt jeg husker, følgende:

 – Vi har moms på aviser i Norge. Satsen er for tiden null..

Hørte du det, Hadia?

****

Et kompromiss

Prinsipielt argumenterer Mediebedriftenes Landsforening for at det skal være null moms på digitale nyhetsaviser, slik det også er på papiraviser. Sentrale aktører i bransjen er imidlertid villig til å inngå et kompromiss: Åtte prosent lavmoms både på papir- og nettaviser.

Det er et uavklart spørsmål om EU vil betrakte et slikt forslag som en ny støtteordning, i så fall kan det oppstå et problem med å få den godkjent. Skjønt det virker ikke fornuftig at et slikt kompromiss, som både ivaretar Statens behov for inntekter og bransjens krav om en plattformnøytral støtteordning, er uspiselig for EU-systemet.

Tilsvaret til dette innlegget fra statssekretær Mina Gerhardsen i Kulturdepartementet kan leses i kommentarfeltet.

3 thoughts on “Tid for brillefint klarsyn

  1. Trønderne har et godt uttrykk: «Det va rætt ræva som feis, ja!». For ti år siden spurte jeg redaktøren for en lokalavis jeg abonnerer på om hvorfor pdf utgaven kostet det samme som papiravisen som har momssats lik null. Jeg skal spare leserne for de mest frastøtende sider ved svaret, men konklusjonen er grei: den gangen digital produksjon og distribusjon av aviser ble en realitet, valgte avisene å flå kundene som gikk for det fullverdige, elektroniske avisproduktet ved å la være å la prisen reflektere besparelsen på trykking og distribusjon av en papiravis.

    Nå gråter de. Nå angrer de. Og de vil at samfunnet og skattebetalerne skal punge ut, slik at de ikke trenger å ta inn over seg at produksjon og distribusjon av elektroniske aviser er utrolig mye billigere enn papir. Før den samme «ræva» fiser mer, så vil jeg komme med en advarsel: I takt med at betalingsmurene stiger opp over nettsidene til avlegse papiraviser, så vil besøkstallene på nrk.no stige. Mange av oss vil spørre hvordan i huleste det offentlig eide og sidrumpede NRK klarer å gi oss TV, Radio _OG_ en utmerket nettavis for bare 2680,50 kr i året. Det er jo den reneste kinderegg-opplevelsen! Selv betaler jeg 1300 kr for nevnte lokalavis, som bare kommer ut 3 ganger i uken! Hallo? Hvor ineffektive har støtten gjort dagspressen?

    Som om dette ikke var nok; hva angår inntektssiden så står papiravisene oppe i en ekstensiell krise: Er avisens raison d’être å bringe informasjon til sitt publikum, eller er det å bringe sitt publikum, sine abonnenter, til avisens annonsører. Etter «reklameforbudet» på nett har NRK sin sti ren på det punktet. Nettavisene renner over av minimalt til lett redigerte «pressemeldinger» som best kan betegnes som redaksjonelle annonser. Følg med f.eks. på pressemeldinger fra Tryg. Google nøkkelordene og se hvordan flere titalls aviser klipper pressemeldingen inn, ofte kamuflert som et intervju. Herregud, da pressestøtten ble innført i 1969 var målet mangfold. Resultatet i dag er ikke engang enfold.

    Ellers vil jeg si: «Hei Bernt! Da du intervjuet meg høsten 1978 var du en radd og jeg konservativ…men nå…?» Stå på! Jeg er også for en sterk presse, men det er noe vi må skaffe oss – det er ikke noe vi har.

    Lik

  2. Fra statssekretær Mina Gerhardsen (Ap) i Kulturdepartementet mottok VG dette tilsvaret til mitt innlegg:

    KLART SYN PÅ
    MEDIEPOLITIKK

    Bernt Olufsen anklager regjeringen (3/3) for manglende klarsyn i mediepolitikken. Regjeringen ser, og tar på alvor, de utfordringene som mediebransjen står overfor.
    Og vi ser absolutt behovet for en fornyelse av pressepolitikken. Det er nettopp derfor vi jobber med å utarbeide en ny og medieuavhengig modell for produksjonstilskudd og det er derfor vi økte mediestøtten med 20 millioner kroner for 2013. Vi ser naturligvis at momsen er en viktig del av pressens rammebetingelser.
    Komplisert
    Spørsmålet om mediemoms er likevel komplisert, både teknisk, juridisk, økonomisk og – ikke minst – politisk. Teknisk fordi en lav moms på elektroniske medier forutsetter at man klarer å definere hva en elektronisk «avis» er og dermed klarer å skille mellom de tjenestene på nett, brett og mobil som kvalifiserer til lavsats og de som ikke gjør det. Å trekke disse grensene er ikke umulig, men det er komplisert.
    Juridisk fordi forslaget om lik momssats på 8 prosent for papiraviser og digitale medier innebærer ny statsstøtte som i utgangspunktet er forbudt etter EØS-avtalen. En slik regelendring vil derfor måtte notifiseres og godkjennes av ESA. Hva ESA ville sagt om saken er i beste fall uavklart, selv om MBL nå hevder å ha fått positive signaler.
    Økonomisk fordi momsen er en viktig kilde til finansiering av velferdsgoder. Et godt utbygd velferdssamfunn koster, og til det trenger vi skatter og avgifter. Slik sett må en lav mediemoms veies på den store vektskålen mot alle andre gode formål i budsjettet – fra barnevern til veiutbygging.
    Dette peker mot det siste og avgjørende punktet, nemlig at spørsmålet om mediemomsen langt på vei er et politisk spørsmål. Lav avgiftssats gir en støtte som fordeles etter omsetning, der de størst får mest. Det er ikke åpenbart at dette er den mest treffsikre og effektive måten å opprettholde et mediemangfold på.
    Rammevilkår
    Regjeringen har altså ingen planer om å endre momsregimet på mediefeltet. Det skyldes ikke manglende klarsyn. Det skyldes heller ikke at regjeringen ikke ser bransjens behov eller ikke er opptatt av å utvikle gode rammevilkår for mediebransjen. Regjeringen har prioritert å satse på det virkemidlet som vi anser som mest målrettet og effektivt, nemlig produksjonstilskuddet. Vi har økt den økonomiske rammen for dette i år og ordningen skal gjøres plattformnøytral, nettopp for å fornye pressepolitikken og for å sikre at avisene kan opprettholde sin viktige demokratiske rolle også i fremtiden.

    Lik

  3. For mitt vedkommende blir budskapet borte i den infantile hersketeknikken du bruker, Bernt Olufsen, ved å flere steder referere til kulturministerens «trendy designbriller». Hva i all verden har det med saken å gjøre? Og det gjentas flere ganger i kommentaren. Lenger ned kommer det på nytt: «kulturministerens kule brilleglass». Du hadde neppe brukt de samme ordene overfor en godt voksen mann, som for eksempel Sigbjørn Johnsen, som du setter Tajik opp mot. Hadia Tajik har sittet som minister i snart 7 mnd, og trendene som du skriver om her, er vel littegrann eldre enn det, Olufsen? Derfor blir det ekstra feigt å gjøre myndighetenes holdning til disse problemstillingene over mange år til nærmest et personangrep på Tajik, ved å direkte så tvil om hennes kompetanse ved å spøke om ministerens briller. Hvorfor ikke utfordre ministeren til å ta tak i denne utviklingen uten å bruke en nedlatende tone, og score ultrabillige poeng ved å referere til hennes briller?

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s