Pressens rett, offerets vern

KLAGER: Partisekretær Raymond Johansen er misfornøyd med enkelte mediers omtale av sex-skandalen i Troms Ap. Foto: HEIKO JUNGE, NTB/Scanpix

KLAGER: Partisekretær Raymond Johansen er misfornøyd med enkelte mediers omtale av sex-skandalen i Troms Ap. Foto: HEIKO JUNGE, NTB/Scanpix

Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Denne retten er slått fast i innledningen av Vær Varsom-plakaten, og den gir medier betydelig makt. Men det er ingen uinnskrenket rett. Den kan umulig innebære retten til å identifisere offeret i en sak om maktmisbruk med seksuelt motiv. 

Verken Nettavisen, Finansavisen eller iTromsø klarte å skille nominasjonsstriden i Troms Ap fra sex-skandalen som kostet statssekretær og førstekandidat Roger Ingebrigtsen hans politiske liv. Offeret i saken sto selv på kandidatlisten til nominasjonen. Offentliggjøringen av anklagene mot Ingebrigtsen måtte være politisk motivert, fastslo de tre redaktørene som i morgen sitter på «tiltalebenken» i Pressens Faglige Utvalg (PFU). 

– En politisk henrettelse, skrev redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen i en kommentarartikkel hvor han navngir Troms-kvinnen som er offeret i Ingebrigtsen-saken. 

– Hun bruker sex-våpenet uhemmet og stygt, mente redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen. På lederplass bruker han navn og bilde av Troms-kvinnen. 

Også sjefredaktør Jørn Christian Skoglund i iTromsø oppfatter skandalen som en del av en politisk maktkamp av stor offentlig interesse. For å gi saken en balansert dekning er det en stor fordel at vi kjenner begge ansikter, mener han. 

Hegnar & Stavrum er nesten som siamesiske tvillinger å regne i presseetisk forstand. De overfører begge næringslivets liberalistiske logikk til problemer med dype menneskelige dimensjoner. De to fremstår som usedvanlig uredde og direkte i beskrivelsen av mennesker på trykk, og kaller gjerne en spade for gravemaskin. 

Det er Arbeiderpartiet som står bak klagene til PFU i denne saken. Klagene mot de tre avisene gjelder brudd på god presseskikk når det gjelder identifikasjon av Troms-kvinnen og manglende respekt for hennes integritet og privatliv. I tillegg er NRK innklaget på grunn av mangelfull sladding av kvinnen i arkivopptak og identifiserende opplysninger som ble brukt i nyhetsdekningen av saken. Troms-kvinnen har gitt sitt samtykke til at de fire mediene blir klaget inn til PFU. 

Sex-skandalen har sikkert vært en vond opplevelse for alle de involverte. Både kvinnen, Troms Ap og Roger Ingebrigtsen ønsker å legge saken bak seg. Sistnevnte innrømmet det kritikkverdige forholdet og trakk seg fra nesten alle politiske verv med umiddelbar virkning. Også kvinnen trakk seg fra nominasjonen i Troms Ap. 

En nominasjonskamp som får en slik dramatisk utgang gjør selvsagt krav på bred offentlig oppmerksomhet. Pressen har likevel en klar plikt til å veie de ulike hensyn opp mot hverandre i spørsmålet om identifisering. Tradisjonelt gjelder det en svært høy terskel for å identifisere ofre i overgrepssaker med navn eller bilde. 

Sentralt i vurderingen av dette spørsmålet står en prinsipputtalelse fra PFU i 1992, som regulerer retts- og kriminalreportasjen. Prinsippene her gjelder også i saker om opptreden av klanderverdig karakter og såkalte «offentlige personer». Men teksten er her skrevet først og fremst med tanke på omtalen av siktede, tiltalte eller domfelte personer. Og det er uttrykkelig slått fast at pressen uansett har en forpliktelse til å ivareta hensynet til offerets integritet. 

Problemet til de innklagede medier i denne saken er at det ikke eksisterer noen dokumentert sammenheng mellom politisk maktkamp og avsløringen av utilbørlig sex-press. En person som opplever sex-press i politiske miljøer må ha krav på å få sin sak vurdert uavhengig av de politiske prosesser. Hegnar & Stavrum må gjerne mene hva de vil om drittpakker i demokratiske prosesser – uten å identifisere offeret. 

Jeg blir derfor ikke overrasket om PFU kommer frem til at både Nettavisen, Finansavisen og iTromsø har brutt god presseskikk i denne saken. NRKs «forbrytelse» er av en annen og mindre alvorlig art. NRK identifiserte ikke offeret med navn, men fortjener kanskje likevel kritikk for sin presentasjon av saken. 

Det er ikke opp til PFU å felle noen dom over Arbeiderpartiets håndtering av denne saken. Den har ikke vært optimal. Varsleren i saken er samboer med Ingebrigtsens motkandidat Martin Henriksen, som til slutt ble nominert på førsteplass. Den opprivende striden kan ha skapt langvarige sår i fylkespartiet og jeg ser ikke bort fra at noen vil sitte igjen med en ekkel bismak når de avgir sin stemme på Troms Ap. Men det er altså ikke et presseetisk spørsmål.

****

NETTAVISEN OG NRK GIKK FRI

PFU aksepterte Nettavisens begrunnelse for å identifisere Troms-kvinnen, som i et intervju med Nordlys hadde vedgått at hun offentliggjorde påstandene om utilbørlig sex-press for å hindre nominasjonen av Roger Ingebrigtsen. PFU mente også at NRKs redigering av bilder og opplysninger i saken var innenfor rammen av det akseptable.

Både Finansavisen og iTromsø fikk kritikk for sin bruk av navn og bilde av Troms-kvinnen, men på dette punktet var det full splittelse. To av medlemmene i PFU tok dissens i saken. 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s