10 RÅD TIL NRK

SYNGER SISTE VERS: Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas iverksetter presseetisk tiltaksplan før han slutter. Foto: HALLGEIR VÅGENES

SYNGER SISTE VERS: Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas iverksetter presseetisk tiltaksplan før han slutter. Foto: HALLGEIR VÅGENES

Det famøse Dagsrevy-innslaget om den straffedømte romkvinnen har tvunget NRK-ledelsen i kne. Nå starter arbeidet med å gjenreise tilliten til institusjonens faglige standard. Her er mine ti beste råd med på veien for å skape større bevissthet omkring presseetikk i Norges største og viktigste journalistiske arbeidsmiljø. 

1)      Skap større rom for presseetisk debatt i alle redaksjoner, gjennom hver dag å identifisere en presseetisk problemstilling siste døgn, og evaluere hvordan den er håndtert av redaksjonen. Analyser argumenter for og mot publisering. 

2)      NRK`s organisasjon bør gi rom for en egen presseetisk veileder. Vedkommende kan også ha et ansvar for kursopplegg og kunnskapsdeling. 

3)      Sørg for at redaksjonene raskt blir engasjert i utarbeidelsen av en praktisk presseetisk veileder i ti punkter. Heng den opp i alle rom. 

4)      Rett særlig et kritisk søkelys mot sentral nyhetsredaksjon, lokalredaksjoner, Brennpunkt og FBI. Her er det størst rom for presseetiske forbedringer. 

5)      Utarbeid et eget presseetisk kursopplegg som rommer konkrete eksempler på saker hvor NRK er felt av Pressens Faglige Utvalg. Det er effektivt å lære av egne feil. 

6)      Sett fokus på utarbeidelsen av introduksjoner, sammendrag og vinklinger. Innfør rasjoneringskort i bruk av dramaturgiske effekter i nyhetsproduksjonen – journalistikk uten spillerom for teater. 

7)      Praksis viser at NRK har store problemer med håndteringen av tilsvar og retten til samtidig imøtegåelse. NRK bør etablere kultur for en mer romslig praktisering av tilsvarsretten og utvikle programkonsepter som gjør dette mulig. 

8)      Rettelser og beklagelser kan ikke henvises til andre publiseringsplattformer. Nyhetssendinger må gi rom for denne type innslag. Et daglig eller ukentlig pustehull for kritikk og selvkritikk kan også overveies. 

9)      Det bør utarbeides en daglig journalistisk oversikt over kontroversielle eller kritiske saker som bringes til torgs. Ledere må vite hva slags journalistisk metode, innhold og presentasjon de skal ta ansvar for. Tid gir handlingsrom. 

10)  Det viktigste er kanskje den gode, gamle regelen om at det er ingen skam å snu. Ta time-out hvis det oppstår rom for tvil. Presseetiske problemstillinger løses best i dagslys. 

Noe av dette har NRK-ledelsen allerede tenkt på, slik det fremgår av en rekke strakstiltak som ledelsen kunngjorde fredag kveld. Jeg tror NRK stadig har behov for en tydeligere ledelse både internt og overfor eksterne miljøer. For den som blir utsatt for pågående journalistikk er det ikke alltid like lett å vite hvem som sitter med det reelle metodiske og publisistiske ansvaret. Det kan se ut som at enhver nærmest er sin egen redaktør. 

Mange pressefolk har nok reagert over kollegers brutale uthenging av enkeltmedarbeidere i NRK de siste dagene. Det har ikke vært et vakkert syn. Som sjef må du av og til filleriste medarbeidere som viser grov svikt i vurderingsevnen. Men det er også et lederansvar å bygge disse opp igjen. En redaksjon er avhengig av tillitsforhold internt. Så lenge tillit eksisterer bør ledelsen ta støyten når det begås feil. 

Historien om romkvinnen tvang NRK-ledelsen ut på banen – sent, men godt. Jeg kan likevel ikke helt fri meg fra forestillingen om at de siste dagers rygg- og kneøvelser har klar sammenheng med at Hans Tore Bjerkaas synger på siste verset som kringkastingssjef. Han lover at arbeidet med å rette opp NRK-skuta skal være godt i gang når den nye sjefen – Thor Gjermund Eriksen – overtar sjefsstolen på Marienlyst 11. mars. 

For å forstå den uheldige håndteringen av romkvinnehistorien savner jeg likevel svar på tre sentrale spørsmål: Når ble reportasjen laget? Når ble den redigert? Og når ble de kontroversielle spørsmålene forelagt de ansvarlige for nyhetssendingen? 

NRK`s virksomhet er lisensfinansiert. Det innebærer ikke at enhver NRK-journalist har lisens til å forvalte sannheten etter eget skjønn.

****

På klagetoppen

47 av de 374 klagene over brudd på pressens Vær Varsom-plakat rettet seg i fjor mot NRK`s redaksjonelle virksomhet. NRK topper bruddstatistikken til PFU med åtte brudd og to tilfeller av kritikk for overtredelse av reglene om god presseskikk. 

Det er tredje år på rad at NRK topper denne statistikken. Samlet har NRK flere brudd på god presseskikk enn VG, Dagbladet, Aftenposten og TV2 til sammen. 

NRK er landets suverent største redaksjonelle organisasjon og publiserer sitt innhold i en flora av kanaler. Institusjonen sysselsetter hele 20 prosent av landets yrkesaktive journalister.

 

 

2 thoughts on “10 RÅD TIL NRK

  1. I tillegg til Olufsens mange råd, vil jeg bringe inn et moment som tidligere allmennreporter i Dagsrevyen. Det til tross for at jeg ikke har detaljkunnskaper om den aktuelle saken om romkvinnen og hvordan den ble til.

    Jeg våger meg utpå – særlig siden ansatte i NRK neppe har anledning til å ytre seg om interne forhold – i alle fall mens de er knyttet til Dagsrevyen/NRK.

    Det som i mange år har kjennetegnet utenriksavdelingen og politisk avdeling i Dagsrevyen, er den faglige erfaringen og tyngden medarbeiderne der har hatt. Den har selvsagt ikke kommet av seg selv, men som et resultat av ordnede og gode ansettelsesforhold – og lang fartstid.

    Hva med allmennreportere – som må dekke fortløpende saker på brede temaområder – ofte med korte frister? Jeg tror jeg våger påstanden at det mest iøynefallende med allmennreportere i Dagsrevyen er gjennomtrekken av dem. Få har blitt fast ansatt opp igjennom årene, mange som blir der en stund har vært ansatt gjennom kontrakter og vikariater. Ikke få har vært innom mens – eller rett etter at de har hatt opphold på journalistutdanningsinstitusjoner.

    Man kan ha forståelse for at redaksjonsledelsen må unngå å ha reportere i stallen så lenge at de p.g.a. lover og regler må ansette dem. Hvis det er slik, kan en spørre hvorfor ikke den samme ledelsen har bestrebet seg på å få de antall stillingene av allmennreportere som den trenger. Slik kunne man sikret en stabil stab for å utføre allmenne journalistoppgaver, både som nyhetsreportere og som skapere av featurereportasjer i magasindelene i helgene.

    Konsekvensen er at forholdsvis få allmennreportere blir værende så lenge at de kan utvise samme faglige tyngde og autoritet som man kan finne i avdelingene som arbeider med utenriks- og politisk stoff. Så kan man innvende at vaktsjefkorpset skal kunne være en sikkerhetsventil dersom allmennreporterne er unge og ferske. Mitt inntrykk er at vaktsjefkorpset i Dagsrevyen er erfarne og rutinerte. Men alle som har arbeidet i en travel nyhetsredaksjon vet at det er begrenset med tid for å sette seg inn i alle sider av en reportasje. Særlig hvis den er ferdig (som den jo som oftest er) først bare minutter før sending.

    Kan denne tilsynelatende lave prioriteringen av faget allmennjournalistikk være en (del av)forklaring(en) på den aktuelle saken – og det høye antall klager i PFU? Jeg er selv ikke sikker på svaret, men jeg mener problemstillingen bør luftes.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s