Folkedomstol mot pressen

En forsker. En advokat. En PR-operatør og en redaktør. Sammen utgjør de «firerbanden» som vil innføre et strengere regime for å holde norsk presse i ørene. 

Vi snakker om Pressens Faglige Utvalg (PFU). Med bøter skal mediene som bryter pressens egen mediekodeks – Vær Varsom-plakaten – straffes av en «folkedomstol». Altså et PFU hvor flertallet ikke representerer pressefaglig erfaring, men allmennheten. 

Svein Brurås er medieforskeren, som har stått sentralt i arbeidet med en rekke forbedringer av Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Nå vil han innføre strengere sanksjoner i form av moderate bøter – en «ekspedisjonsavgift» – for medier som bryter plakatens bestemmelser. Han ønsker mer åpenhet i debatten om forbedringer av pressens selvjustis, men er skeptisk til forslaget om flertall fra allmennheten i PFU. 

Carl Bore er advokaten som vil overta arven fra Per Danielsen som «medieofrenes» gladiator mot pressen. Han ønsker skyhøye bøter i millionklassen som virkelig svir etter presseetiske overtramp. Bore mener at PFU ikke virker tilstrekkelig preventivt og vil ha et nytt offentlig tilsynsorgan som kan ilegge pressen gebyrer. 

Anders Cappelen er PR-rådgiver og forfatter av boken «Bruk pressen.3.0». Han vil ha et organ som representerer en mer tydelig motmakt mot mediemakten. Han vil doble PFU`s budsjett og la uavhengige instanser som Høyesterett eller Sivilombudsmannen utnevne allmennhetens representanter i utvalget. I dag gjøres det av Presseforbundet. 

Helge Øgrim er redaktøren av fagbladet «Journalisten» som sier ja til PFU-bøter. Han viser til det svenske systemet hvor små aviser blir ilagt en avgift på 10 000 kroner og store aviser 30 000 kroner hver gang de blir felt for presseetiske overtramp. Øgrim er også åpen for forslaget om å la representantene for allmennheten få flertallet i PFU. 

De fire har den siste tiden holdt debatten gående i Dagens Næringsliv, tydelig inspirert av den britiske presseskandalen med telefon-hacking og nye, vidtgående kontrollforslag fra den såkalte Leveson-rapporten. Samtidig har PFU gjort opp regnskapet over fjorårets virksomhet, og generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener at vi i Norge har en ganske velfungerende selvdømmeordning. 

Debatten rører ved to fundamentale prinsipper i vårt demokrati: Forskjellen mellom lov og etikk. Medienes frihet og uavhengighet. Våre folkevalgte vedtar lover og rettsstridige handlinger blir prøvd i retten. Presseskandalen i Storbritannia dreier seg stort sett om kriminelle handlinger. Presseetikken er en yrkeskode som springer ut av samfunnskultur og verdigrunnlag. Etikk strekker seg som regel lengere en lovens lange arm. 

En fri og uavhengig presse skal ikke la seg styre av verken politikere eller offentlige maktutøvere. I arbeidet for demokratibygging i andre land er Norge en varm forsvarer av pressens selv-regulerende virksomhet, nettopp for å forsvare medienes uavhengighet. Selvjustis er et demokratisk gode, som enkelte nå vil utfordre – selv om det faktisk fungerer ganske bra. Jeg ville være ytterst varsom ved å innføre tiltak som gir inntrykk av økt offentlig kontroll – gjennom offentlig oppnevnte medlemmer av PFU eller bøter. 

Selvjustisen fungerer vesentlig annerledes i Norge enn i både Sverige og Storbritannia. I begge disse landene har medienes oppslutning om selvdømmeordningen vært skiftende. I Norge lar alle medier, ja til og med Trygve Hegnar, seg underkaste PFU`s vurderinger som i sin tur setter tydelige spor etter seg i redaksjonene. Landets viktigste mediehus, NRK, er nå også omfattet av ordningen og står for en betydelig andel av økningen i klager. 

Det heter Pressens Faglige Utvalg. Det skal være pressens og det skal være faglig. Allmennhetens representanter er ikke akkurat det vi på VG-desken i gamle dager kalte «fru Hansen på Tveita». De senere år har det vært representanter for akademia, eks-politikere og ett og annet «medieoffer». I Norge snakker vi nå om en allmennhet som i stigende grad velger å legge personopplysninger direkte ut i sosiale medier – helt uten filter. 

Det er dessuten mitt inntrykk at PFU i stigende grad er blitt en arena for maktinteressenes oppgjør med den kritiske og undersøkende journalistikken. Det er en skummel utvikling. 

Det er mediene selv som finansierer PFU i dag, gjennom sine ulike organisasjoner. Det er mulig at PFU burde styrkes gjennom ytterligere finansiering, men dette er solidarisk ansvar for hele den uavhengige bransjen.  Å bygge PFU`s virksomhet på «forbryternes» bidrag er galimatias.

****

PFU`s regnskap

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet 374 klager mot mediene i løpet av 2012. 71 av disse klagene endte med konklusjonen «brudd på god presseskikk» eller «kritikk». I 75 klagesaker gikk mediene fri av kritikken, mens resten av sakene ble gjenstand for forenklet behandling, forlik eller avvisning. 

NRK er den store synderen med 47 klager og åtte brudd på Vær Varsom-plakaten og to saker med kritikk. Ledelsen tok i forrige uke initiativ til en ny gjennomgang av NRK`s presseetikk, og ser bl.a. på VG som et forbilde i dette arbeidet. 

Aftenposten mottok 31 klager i 2012 og ble felt fire ganger av PFU. Dagbladet mottok 27 klager og ble felt for brudd tre ganger, mens en sak endte med kritikk. VG ble innklaget 20 ganger men fikk kritikk av utvalget i bare en klagesak. 

Vær Varsom-plakatens bestemmelser om kildekritkk og kontroll av opplysninger står øverst på brudd-statistikken fra PFU. 26 brudd på denne bestemmelsen er det høyeste antall noensinne. I 2012 ble det dessuten registrert 21 brudd på bestemmelsen om rett til samtidig imøtegåelse av sterkt kritiske påstander.

4 thoughts on “Folkedomstol mot pressen

  1. Bernt Olufsens innlegg ovenfor stod på trygg i papiravisa også i dag. Jeg har sendt følgende tilsvar til avisa:

    «Folkedomstol mot pressen» lyder en to-siders tittel i mandagens VG. Under tittelen er det bilde av fire alvorlige herrer. Jeg konstaterer måpende at en av dem er meg. Hvordan artikkelforfatter Bernt Olufsen har kommet på å inkludere meg blant dem som ønsker en slik folkedomstol er totalt uforståelig.

    De fire alvorlige menn – i artikkelen kalt «firerbanden» – har ifølge Olufsen «holdt debatten gående i Dagens Næringsliv den siste tiden». Vel, mitt eneste bidrag i denne debatten er en kronikk i DN for et par uker siden. Den handlet om at PFU ikke bør bli en folkedomstol og at allmennheten ikke bør få flertall i utvalget, slik enkelte har foreslått. Dette er det stikk motsatte av de meninger Olufsen tillegger meg.

    (Kronikken ligger ikke på DNs nettsider, men den kan leses her:
    http://www.svein-b.blogspot.no/ )

    Å bli innlemmet i Olufsens firerbande burde jo være en ære. Den består ellers av personer som bidrar til debatt om det presseetiske systemet i vårt land. Men en slik debatt vil ikke Olufsen vite av. Med buldrende nyanseløshet fremfører han sitt karikerte og feilaktige bilde av andres meninger – som han deretter kan kalle «galimatias».

    Olufsens eget ønske om status quo blir underbygget av slagord om en fri og uavhengig presse. Men det kan faktisk tenkes forbedringer innenfor presseetikken og selvjustisen uten at det truer pressens frihet. Systemet i Sverige er et eksempel på det.

    Etter den dramatiske prosessen i England som munnet ut i Leveson-kommisjonens rapport er det ikke unaturlig at det reflekteres en smule rundt det presseetiske systemet også i Norge. Jeg for min del tror at forslaget om å gi allmennheten flertall i det presseetiske klageorganet vil undergrave utvalgets autoritet innad i pressen. Derimot kan det være behov for å se om noe kan gjøres for å heve PFUs status utenfor pressen. Mange der ute blant publikum finner det litt underlig at en fellelse i PFU ikke har noen slags negative konsekvenser for den som blir felt. Kraftige bøter slik Leveson-kommisjonen foreslår er verken realistisk eller ønskelig hos oss. Men i Sverige har de altså gode erfaringer med et moderat «ekspedisjonsgebyr» for dem som blir felt.

    En debatt om dette vil imidlertid tjene på et noe større presisjonsnivå enn det Olufsen bidrar med.

    Lik

    • Takker Svein Brurås for svar. Han skriver at jeg ikke vil vite av debatt om PFU. Jo, da. Men jeg forbeholder meg retten til å delta i den. Hans reservasjon mot flertall fra allmennheten i PFU står uttrykkelig nevmnt i artikkelen. Brurås fascinasjon for det svenske systemet deler jeg faktisk ikke. Min erfaring er at det i svensk presse råder en lavere respekt for presseetiske avgjørelser enn i Norge. Norske redaksjoner er mer opptatt av temaet, og i norske redaksjoner er det langt mer vanlig med etiske husregler enn i svenske medier. Den lavere oppslutning om ordningen illustreres også ved at et av Sveriges største mediehus i fjor trakk seg ut av ordningen.

      Lik

  2. Ja, tenk at noen ønsker at pressen faktisk skal måtte ta ansvar for ugjerningene sine!

    PFU er tannløst og ubrukelig. Det er på tide at man oppretter et organ som har autoritet til å ikke bare dele ut millionbøter, men også fengsle journalister og presse-ledere som går for langt.

    For eksempel, i Erik Schjenken-saken burde en rekke redaktører vært fengslet i noen år for å lære at man ikke holder på som dette!

    Pressen kan gjøre hva som helst uten at det får konsekvenser. Det er uakseptabelt. En statsmakt uten noen «checks and balances»?

    Dagens system er udemokratisk og blodig urettferdig overfor de utallige ofrene for pressens løgnaktighet.

    Lik

  3. OLUFSENS REFLEKSER

    Som medlem av Bernt Olufsens tøffe ”firerbande” og dennes PFU-ytringer i DN, skjønner jeg godt at Svein Brurås reagerer på sitt tildelte medlemskap i banden. Hans DN-innlegg var i det store og hele en eneste stor støtteerklæring til dagens selvjustisordning. Mitt eget DN-innlegg var nettopp et forsøk på å utfordre Brurås’ standpunkter: http://bit.ly/UX1vuc.

    Bernt Olufsen er selve unntaket blant norske journalister og redaktører i det at han i sin VG-blogg dekker utvalgte PFU-saker fra et analytisk ståsted. Så vidt jeg vet, er det ingen andre pressefolk som analyserer PFU-saker før PFU-møtene, og som i etterkant vurderer PFUs konklusjoner.

    Olufsens presseetiske synspunkter er alltid interessant og gode. Derfor er det dobbelt rart at han til de grader bommer i sitt ”take” på den viktigeste PFU-debatten på minst fem år som nå pågår i DN. Og han tillegger ikke bare Brurås, men også meg meninger jeg ikke har.

    I mitt DN-innlegg foreslo jeg aldri at allmennenhetsrepresentantene bør være i flertall i PFU. Dette er urealistisk i dagens situasjon. Det eneste jeg foreslår, er at allmennhetens representanter skal utnevnes av uavhengige organer som Sivilombudsmannen, Fritt Ord, Høyesterett eller Advokatforeningen. Dette burde være mulig for pressens organisasjoner å akseptere. I 1994 gikk sågar Norsk Presseforbund inn for Sivilombudsmannen som utnevner, og denne sa seg den gang villig til det.

    Uavhengig oppnevnte allmennhetsrepresentanter ville med et slag gjort PFU mer legitim som en klageinstans som ifølge PFU selv er ”ment for publikum”. Hvorfor? Fordi disse da ville stå til ansvar for det publikum de faktisk er ment å representere, og ikke, slik det er i dag, Per Edgar Kokkvold og hans stab.

    Bernt Olufsen representerer ikke dem PFU er ment for, nemlig publikum. Han representerer dem som i PFU-sammenheng må anses som overgripere. Og istedenfor å delta i en saklig debatt om hvordan dagens selvjustisordning kan forbedres, velger han på mest tabloide vis å avise en slik debatt. Norsk presse er neppe tjent med dette.

    Hva er forklaringen på at en så klok mann som Olufsen, med så stor kunnskap om presseetikk, går inn i en debatt om selvjustisordningen tilsynelatende bare med det formål å diskreditere debattantene og avvise enhver debatt? Antagelig finner vi svaret i Georg Apenes’ berømte ord: ”Ingen yrkesgruppe er så nevrotisk angstbitersk overfor kritikk og kritikere som pressefolk. Som kveg i tordenvær trekker de sammen når de utsettes for den samme kritiske oppmerksomhet som de selv har gjort til filosofi, næring og høysang.”

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s