Når Retten er satt

 

PÅ DOMMENS DAG: Mette Yvonne Larsen i Sør-Gudbrandsdal Tingrett etter domsavsigelsen før jul. Foto: FRODE HANSEN

Uttrykket «Retten er satt» har mer enn en betydning: Det kan også bety at vårt rettssystem ikke er tidsmessig og fungerer en smule umoderne i vår digitale tidsalder, selv om vi både har fått Lovdata og Domstolsadministrasjon på Twitter. 

I løpet av 2012 er uttrykket «offentlighet i rettspleien» tilført en ny, digital dimensjon først og fremst illustrert ved den massive mediedekningen av rettssaken mot terroristen Anders Behring Breivik og sedelighetssaken mot Vågå-ordfører Rune Øygard. 

Den massive mediedekningen ble utløst av en like massiv folkelig interesse. Til terror-rettssaken i Oslo måtte det bygges en helt ny rettssal for å huse tilhørere og presse. I og utenfor Tinghuset ble det bygget provisoriske TV-studios. Rettsmøtene ble overført LIVE til rettslokaler i alle fylker og større byer. Deler av forhandlingene ble kringkastet i radio og fjernsyn. 

Siste uken før jul var rettsbygningen på Lillehammer fylt til trengsel da dommen mot Rune Øygard ble lest opp. VG hadde alene sendt 23 medarbeidere til Gudbrandsdalen for å dekke begivenheten. Domsavsigelsen ble ikke kringkastet, men den ble rapportert LIVE fra sekund til sekund via nettet – i tekst og bilder, ledsaget av flere timer med kommentarer. 

2012 ble et gjennombruddsår for realtidsdekning i flerkanalsystemer på nettet – enten det gjelder store idrettsbegivenheter eller rettssaker. I ett og samme skjermbilde tilbys vi levende bilder, ord-for-ord referater, spørsmål og svar, feed fra sosiale medier og ekspertkommentarer. Slik sett er rettsstatens demokratiske verdier styrket, men det spørs om aktørene i rettssalen klarer å henge med i utviklingen. 

Under et seminar som Institutt for Journalistikk arrangerte onsdag før julaften i kjølvannet av Øygard-saken, ble det fra forsvarerhold reist sterk kritikk mot medienes nye rolle i rettsstaten. Forsvarsadvokat Mette Yvonne Larsen, som har erfaring fra begge årets to store rettssaker, mener at Rune Øygard er blitt utsatt for massiv forhåndsdømming i strid med menneskeretten. 

– Medias «go-banana-reaksjon» på Skype-loggen fremkalte også politikernes utidige inntreden i saken, mente Larsen. Hun mener at journalister opptrådte som moralister og at retten ble utsatt for hva hun kalte «kommentator-tyranni». De impliserte i saken ble fremstilt som «Skjønnheten & Udyret», hevdet hun. 

En forsvarsadvokat må være i sin fulle rett til å mene dette, men det er på høy tid at rettsapparatet også tar inn over seg at vi faktisk lever i Facebook-alderen. Bevis drøftes i det offentlige rom. Vitner kan lese om alt som skjer i sosiale medier og bli påvirket av dette. Det faller på stengrunn når Mette Yvonne Larsen til og med kritiserer Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer for å ha lagt ut Øygard-dommen på nettet. 

Samfunnet tilpasser seg hele tiden økt offentlighet, men heller ikke dommerne later til å trives spesielt godt i rampelyset. Rettsstatens fremste makthavere har vært en ansiktsløs kaste. I vår digitale tidsalder endres alt dette, og jeg tror det vil styrke rettssikkerheten. 

– Den 17-årige jenta opplevde at pressens tilstedeværelse var en trygghet, egentlig, sier bistandsadvokat Nina Braathen Hjortdal. 

Media har nemlig også en kontrollerende funksjon overfor domstolene. Rettsjournalistikken blir bare viktigere og viktigere, og fører til at aktørene i retten skjerper seg. Offentlighet kan være et vendepunkt i mange store straffesaker.  Under Øygard-seminaret hevdet lederen for Norsk Redaktørforening, Harald Stanghelle, at «rettskommentaren bidrar til rettsstatens kvalitet». 

Men rettsjournalistikken er i kraftig endring, hvor kommentarer og innspill fra leserne gis større plass. Dette er en del av en generell samfunnsutvikling som også rettsapparatet bør tilpasse seg. Vi får et samfunn med større rom for flomlys, debatt og meningsbrytning. 

Derfor er det et godt spørsmål om bevis og dokumenter kan gjøres offentlig tilgjengelig på et tidligere stadium. I Sverige er alt materiale i prinsippet offentlig når tiltale tas ut. I vår tid burde det også være unødvendig at redaksjonene bruker store ressurser på sekund-til-sekund referater, når forhandlingene like gjerne kunne vært overført LIVE i lyd og bilde. 

Også journalistrollen er i kraftig forandring. Den beveger seg mot en «gråsone» hvor det tradisjonelle skillet mellom nyhetsjournalistikk og kommentar står i fare for gradvis å bli utvisket. Det er en utfordring som mediene må ta på alvor.

*****

Domstolloven revideres

Domstolloven fra 1915 regulerer spørsmålet om offentlighet i rettspleien. Lov og forskrifter gir regler om når retten unntaksvis kan lukkes for tilhørere eller tillate opptak av lyd eller bilde, hva slags saker som kan unntas for offentlighet og hvordan tiltalte personer skjermes fra fotografering. 

Justisdepartementet har tatt til orde for en total gjennomgang av loven med sikte på utarbeidelse av en helt ny lovtekst. Foreløpig er det bare fremkommet forslag til mindre endringer av forskriftene fra et utvalg nedsatt av Domstoladministrasjonen. 

Fra presseorganisasjonenes side er det tatt til orde for utvidelse av adgangen til å gjøre opptak/overføring fra rettsforhandlingene. Prinsippet for offentlighet bør snus slik at det utgangspunktet er tillatt å overføre rettens forhandlinger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s