Krim fra Akersgaten

 I høst har jeg lest to nye, norske kriminalromaner med spennende innhold fra kjent og kjært avismiljø i Akersgaten: Både Jørn Lier Horst og Alexandra Beverfjord bygger sin historiefortelling på inngående kjennskap til kriminalredaksjonenes arbeidsmiljø- og metoder. 

Jørn Lier Horst er eks-politimannen som står bak boka «Jakthundene», som tar utgangspunkt i VG-journalistenes dekning av uoppklarte drapssaker i Østfold og Vestfold. Alexandra Beverfjord er Dagbladets nyhetsredaktør og forfatter av boken «Kronprinsen«, som handler om journalistenes opprulling av et høyreekstremt mordermiljø i Oslo-området. 

Beverfjord legger store deler av handlingen til redaksjonen i den fiktive «Nyhetsavisen», men det er ikke tvil om at hun bruker mye av sin innsikt fra Dagbladets redaksjon i Havnelageret og fra konkrete saker og hendelser. Lier Horst har studert arbeidet i VG`s krimgruppe, før ha ga seg i kast med draps- og forsvinningsmysteriene som rulles opp av VG-reporteren Line Wisting og hennes far, politietterforskeren William Wisting. 

Skildringen av journalistisk metode og sjargong er ganske realistisk i de to bøkene, som begge har relativt høy «bla’om-faktor» – det er vanskelig å legge dem fra seg. Så har da både Lier Horst og Beverfjord rukket å bli prisbelønt for sine unge forfatterskap. Begge bøkene har dessuten fått ganske gode anmeldelser.

Jeg er spesielt imponert over Alexandra Beverfjord, som presterer å skrive sine romaner ved siden av jobben som nyhetsredaktør i en av landets mest hektiske redaksjoner. I så henseende forsøker hun kanskje å leve opp til arven fra avisens legendariske nyhetsredaktør fra 1930 til 1954, Gunnar Larsen, som rakk å utgi fem romaner, samt en rekke oversettelser, i tillegg til sin redaktørgjerning. Gunnar Larsen blir omtalt som en norsk utgave av Ernest Hemingway, og hans mest kjente bok er «To mistenkelige personer» fra 1933. Gunnar Larsen var dessuten mannen som sto bak den første norske oversettelse av Hemingways berømte debutroman «Og solen går sin gang». 

«To mistenkelige personer» bygger på et av de mest kjente kriminaldramaene i norsk rettshistorie, de såkalte «lensmannsmordene» i Årdal i 1926. Denne saken ble dekket av den unge journalisten Gunnar Larsen, som skapte en helt ny boksjanger i norsk litteratur, dokumentar-romanen. «To mistenkelige personer » ble filmatisert av Tancred Ibsen i 1950, men filmen ble forbudt vist i Norge helt fram til 1998. I mange år fikk Høyesterettsdommen monumental betydning for rettslig vern av privatlivets fred i Norge. 

Det er vel et stykke igjen til Alexandra Beverfjord fyller Gunnar Larsens sko både som forfatter og nyhetsredaktør. Men det er interessant å merke seg at hun bygger sin historiefortelling på fragmenter av faktiske hendelser, og at en del av karakterene i pressemiljøet er til å dra kjensel på av kolleger som har vært der en stund. 

Det er ikke så få journalister som er blitt dyktige forfattere. Langt flere journalister enn polititjenestemenn. Enda færre politietterforskere er blitt dyktige journalister. Men Lier Horst har god innsikt i journalistikk og skriver så godt at han vil overraske enhver som har forsøkt å stotre seg gjennom et gjennomsnittlig norsk politiavhør. 

De to kriminalromanene vil gi publikum en ganske god innsikt i krimjournalistenes liv på jobben. Deres rolle er langt fra den mest glamorøse innenfor journalistikken. Det er harde og lange arbeidsdager. Du må være pågående og tillitvekkende på samme tid. Krimjournalisten må ha jaktinstinkt og vilje til å oppsøke de mindre fine miljøer. Tinius Nagell Erichsen – Schibsteds avdøde hovedaksjonær – yndet å sammenligne gjengen i VG med en flokk løshunder. Da falt det kanskje Jørn Lier Horst naturlig å kalle sin nye roman «Jakthundene». 

Jeg har stor respekt for krimjournalistene. Deres profesjonelle innholdsproduksjon har hatt stor betydning for norsk presse. Selvsagt er samfunnsrollen også viktig: Åpenhet i rettssystemet er et av fundamentene for et vel fungerende demokrati. 

Gjennom kriminaljournalistikken speiles også samfunnsutviklingen. Vi kommer inn på mennesker av kjøtt og blod, og konsekvensene av deres handlinger. Det er ikke uvanlig at krimjournalistene er blant de første som avdekker alvorlige sykdomstegn i vårt samfunn. 

For tretti år siden var kriminaljournalistikk mer preget av ènkildejournalistikk. Det gjaldt å skaffe seg gode politikilder som ga eksklusive nyheter. Heller ikke rettsjournalistikken var tilstrekkelig balansert. Mangelen av kritisk journalistisk søkelys var en av årsakene til justismordene på Per Liland og Fritz Moen

Min tid som nyhetsredaktør i VG falt sammen med Willy Hauglis epoke som politimester i Oslo. Han ønsket at mediene skulle forholde seg offisielle pressemeldinger fra politiet, men det forhindret ikke at systemet under ham lakk som en sil. 

er kriminaljournalistikken blitt til viktig undersøkende journalistikk med et vell av kilder. Journalistens rolle er blitt mer lik etterforskerens. Dette gir to av høstens spenningsromaner et godt innblikk i.

*****

Trues til taushet

Det er en skremmende økning av tilfeller med trusler mot kriminaljournalister i Norge. En undersøkelse gjennomført av Norsk Journalistlag (NJ) sist vår, viste at fire av ti medlemmer var utsatt for trakassering eller trusler de siste fem årene. 

I forrige uke ble Dagsavisens krimjournalist Nina Johnsrud hedret med Fritt Ords Honnør etter at hun ble truet av ekstreme islamister. Truslene kom etter avsløringen av islamister som tok jegerprøve for å skaffe seg lovlig adgang til våpen. 

NJ har bedt om at journalister og redaktører må gis et spesifikt vern mot trusler gjennom Straffeloven. Det er svært viktig at alle trusler mot pressen blir politianmeldt. Riksadvokaten ga tidligere beskjed om at påtalemyndigheten skal ta slike saker på alvor, og domstolene har nå begynt å reagere skarpere på slike saker med straffer på ubetinget fengsel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s