Syndebukk for mannfolk

KLAGER: Politimester Sissel Hammer ved Nordre Buskerud politidistrikt. Her foran Utøya. Foto: KYRRE LIEN/VG

16 måneder etter 22. juli 2011 er Pressens Faglige Utvalg (PFU) fortsatt ikke ferdig med klagebunken over medienes dekning. Nå skal mannfolkbladet Vi Menn stå til rette for å ha hengt ut den kvinnelige politioverbetjenten i Nordre Buskerud som alene bemannet operasjonssentralen de første fatale minuttene etter angrepet på Utøya. 

«Hun kan bli politiets syndebukk», skrev bladet på sin førsteside 13. mars i år, bare et par dager før politiets interne evalueringsrapport (Sønderland-utvalget) ble overlevert politidirektøren. Bladet publiserte samtidig fullt navn og bilde på politioverbetjenten. Bladet offentliggjorde en hemmeligholdt konklusjon om at politiet kunne ha spart 16 minutter på å velge et annet oppmøtested enn Storøybrua og at politioverbetjenten kunne få skylden for dette tidstapet. Hun hadde såkalt «negativ kontroll» over situasjonen, ble det hevdet. 

Under terrorangrepet på Utøya ble det drept en ungdom i minuttet.. 

Politimester Sissel Hammer står bak klagen til PFU. Hun mener at oppslaget er en utilbørlig uthengning av en enkeltperson. Bildet av politioverbetjenten er sterkt stigmatiserende og det er en stor belastning både for henne og for hennes familie. Bildet er dessuten tatt i en annen sammenheng og det er ikke gitt tillatelse til bruk av bildet i denne forbindelse, hevder politimesteren, som selv har fått tåle massiv kritikk for politiets fatale opptreden 22. juli. 

Hammer mener at publiseringen er et brudd på Vær Varsom-plakatens bestemmelser om identifisering og billedbruk. 

Denne saken forener to gamle journalistkolleger, ansvarlig redaktør Alexander Øystå og frilansjournalist Kjetil Stormark. Jeg kjenner dem begge som to av journaliststandens mer insisterende i sitt forhold til sannheten. Øystå er dessuten varamedlem til PFU. Stormark har utgitt et par bøker om 22.juli og arbeidet mye med saken for TV2. 

Klagesaken reiser viktige spørsmål om når det er riktig å identifisere myndighetspersoner som beskyldes for klanderverdig opptreden i forbindelse med alvorlige hendelser i samfunnet. Det kan dreie seg om politi i uniform, leger i hvitt (eller grønt) og offiserer i uniform. 

I sitt tilsvar til klagen viser redaktør Øystå til at 22. juli var en sak som utløser et berettiget informasjonsbehov hos publikum, og at hendelsens alvor overskygger belastningen hun blir utsatt for gjennom eksponeringen i bladet. Vi Menn hevder at ansvaret og fullmaktene som en operasjonsleder i politiet har, tilfredsstiller PFU`s definisjon av «personer i betrodde stillinger», og som må tåle et sterkere offentlig søkelys enn andre. Dessuten foreligger det en forvekslingsfare, mener redaktøren. 

Journalist Stormark har derimot ved to anledninger beklaget billedbruken på bladets førsteside, ifølge politimester Hammer. 

– Hei, jeg vil du skal vite at d ikke var min ide å kjøre bilde av deg på forsiden av Vi Menn. Jeg er ikke så happy med d utfallet, skrev han i en tekstmelding til politioverbetjenten. 

Bildet er imidlertid tatt av Stormark selv, uvisst ved hvilken anledning, og må være stilt til bladets disposisjon av ham. 

Redaktør Øystå viser til en tidligere sak om Nordlandssykehuset i Bodø hvor to utenlandske kirurger ble identifisert etter uautoriserte operasjoner med skadelig utfall for pasienter. I denne saken ble Avisa Nordland, VG og NRK frikjent i PFU. Kirurgene var gjenstand for klagebehandling i Helsetilsynet og dessuten forelå det faktisk forvekslingsfare. 

Et bedre sammenligningsgrunnlag er kanskje saken om politimannen i Trøndelag som ble identifisert i forbindelse med utilbørlig opptreden overfor den ghanesiske vaskehjelpen Sophia Baidoo i 2001. Politimannen var tiltalt, og senere frikjent av retten, men NTB og Dagbladet ble felt av PFU for identifiseringen. 

Også mediedekningen av Vassdalen-ulykken i 1986, hvor 16 soldater omkom i et snøskred, reiser en interessant parallell til 22.juli-saken. «Hvem ga ordren», spurte Dagbladet over hele førstesiden. Avisen ble felt for identifiseringen av en kaptein i Forsvaret og senere dømt i Høyesterett for injurier. 

I 22.juli-kommisjonens rapport heter det at Nordre Buskerud politidistrikt ikke evnet å styre og lede aksjonen i tråd med politiets beredskapssystem, verken på operativt eller taktisk nivå. En vesentlig årsak til dette var den åpenbare underbemanning på operasjonssentralen. 

Dette hadde politimester Sissel Hammer ansvaret for, det var ikke politioverbetjentens ansvar.

*****

Regler for identifisering

Vær Varsom-plakatens pkt. 4,7: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.» 

Pkt. 4,10: «Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.» 

Vi Menn risikerer å bi felt for brudd på og presseskikk etter den første bestemmelsen, men neppe etter den andre.

2 thoughts on “Syndebukk for mannfolk

  1. Vi Menn ble felt for brudd på god presseskikk for bruk av navn og bilde på politiets operasjonsleder i Nordre Buskerud. Det var stor uenighet i utvalget, fire stemte for PFU-sekretariatets inntilling på brudd mens tre av utvalgsmedlemmene stemte imot. PFU`s endelige uttalelse vil ikke foreligge før onsdag 21. november.

    Liker

  2. Her er uttalelsene om denne saken fra flertallet og mindretallet i PFU:

    PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

    Klagen gjelder en førsteside og en større artikkel i bladet Vi Menn, der polititjenestekvinnen som var operasjonsleder ved Nordre Buskerud politidistrikt 22. juli 2011 er avbildet og omtalt som den som «kan bli politiets syndebukk». Klageren, politimesteren, mener denne eksponeringen er i strid med god presseskikk, og at bildebruken i tillegg rammes av Vær Varsom-plakatens advarsel om bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

    Vi Menn avviser klagen. Det anføres at operasjonslederen har en rolle som innebærer at hun må tåle den påklagede eksponeringen, og at omtalen også må forstås som en kritikk av politimesteren, som ikke stilte ressurser til rådighet. Bladet mener med andre ord at informasjonen i det påklagede tilfellet er viktigere enn den belastningen operasjonslederen og hennes familie blir utsatt for.

    Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis anføre at et helt klassisk dilemma i presseetikken er avveiningen mellom beskyttelsen av enkeltindividet og samfunnets behov for opplysning. I Vær Varsom-plakaten er dette formulert som «et berettiget informasjonsbehov» i plakatens punkt 4.7. I det påklagede tilfellet mener altså klageren, politimesteren, at det ikke var berettiget å identifisere operasjonslederen og omtale henne som en mulig «syndebukk» og en som kunne få skylden for et tidstap på 16 minutter på Utøya.

    Utvalget konstaterer at den omtalte og navngitte politikvinnen som satt alene på vakt da den ekstreme situasjonen oppsto, hadde en lederrolle. Utvalget har, slik Vi Menn også viser til, gjentatte ganger fastslått at personer i ansvarsposisjoner må tåle mer enn andre. I tillegg kommer at det berettigede informasjonsbehovet knyttet til terrorhandlingene, var og er svært stort.

    Utvalgets flertall har, etter avveiningene det er vist til ovenfor, kommet til at det ikke forelå et tilstrekkelig berettiget behov i denne spesielle saken for å identifisere operasjonslederen med navn og bilde. Det konstateres at hun kan komme til å bli uthengt som syndebukk i en evaluering i sin egen organisasjon. Spørsmålet blir da om dette gjør det presseetisk akseptabelt å bruke hennes navn og bilde, i særdeleshet når dette også gjøres på bladets forside. Flertallet mener at svaret på dette er nei, da hennes identitet ikke er tilstrekkelig relevant for å belyse det omtalte forholdet. Artikkelens kontekst, med vektlegging av at operasjonslederen kan bli uthengt som syndebukk, gjør også at forvekslingsfaren, etter utvalget mening, ikke kan være et avgjørende argument for identifiseringen. Utvalgets flertall vil ellers understreke at hendelsene 22. juli var så ekstreme at det påhviler et ekstra ansvar når man velger å bruke navn og bilde, også av personer i ansvarsposisjoner.

    Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.»

    Vi Menn har brutt god presseskikk.

    Oslo 20. november 2011

    Hilde Haugsgjerd,
    Line Noer Borrevik, Henrik Syse, Eva Sannum

    Utvalgets mindretall mener Vi Menn var i sin fulle rett til å publisere navn og bilde av operasjonslederen ved Nordre Buskerud politidistrikt. Hun hadde det operative ansvaret for dette politidistriktets disponeringer mot Utøya 22. juli 2011. Mindretallet mener politilederens samfunnsrolle veier tyngre enn den personlige belastningen ved å få navn og bilde offentliggjort i en artikkel som bringer en hemmelig intern politievaluering fram i offentligheten.

    Oslo 20. november 2011

    Håkon Borud, Øyvind Brigg, Hadi Strømmen Lile

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s