Mediestorm på Manhattan

ET LYS I MØRKET? Rå kapitalisme fungerte videre på nødaggragat i hovedkvarteret til storbanken Goldman Sachs. Foto: Eduardo Munoz, REUTERS

Orkanen «Sandy» klarte ikke å innfri den medieskapte forventningen om verdensmetropolens undergang, slik den bl.a. skildres i filmdramaet «The Day After Tomorrow». Likevel ble kulisser og effekter fra Holywood-produksjonen brukt i sanntidsdekningen av stormens herjinger på den amerikanske østkysten. 

Ingen bør være i tvil om værets betydning som nyhetsstoff etter å ha fulgt dekningen av «Sandy». Orkanens virvlende ferd mot Manhattan skapte enorm interesse over hele verden. Her i landet fulgte over en halv million seere TV2 Nyhetskanalen da orkanen traff New York og New Jersey. 

I timer og døgn vasset TV-reportere rundt i vadere og våtdrakt mens vi ventet på flodbølgen. En tsunami av direktesendt TV skapte en av de største nyhetshypene vi har sett i moderne tid, selvsagt hjulpet av at orkanen grep direkte inn i den amerikanske presidentvalgkampen. 

I slike situasjoner er det journalistikk i sanntid som gjelder, og i vår tid spiller de sosiale mediene her en helt spesiell rolle. Vi lever i Twittersfæren eller i Facebookistan, hvor vi kan dele informasjonen fra millioner av øyenvitner – også den som kommer fra bløffmakere. 

Fenomenet er ikke nytt. Da tsunamien traff Thailand med dødbringende kraft i 2004 kunne Aftenposten bringe et oppsiktsvekkende bilde av monsterbølgens innslag på kysten. Etter en stund ble det avslørt at bildet var fra et annet sted og tatt flere år tidligere.  Aftenposten ble lurt av en bløffmaker. 

Da tsunamien traff kysten av Japan i 2011 kunne vi derimot se helikopterbilder på direktesendt TV, hvor mennesker forsøkte å løpe fra bølgen da den slo inn over land. Vi fikk se rystende virkelighet i sann tid. 

Under «Sandy»`s herjinger har falsknerier florert på internett via Twitter, Facebook og på blogger og nettsteder. Et såkalt LIVE-kamera fanget opp hvordan frådende vannmasser nærmest slukte Frihetsstatuen. Bildet var imidlertid hentet fra filmen «The Day After Tomorrow». Gamle og manipulerte arkivbilder utgav seg for å vise hvordan orkanskyene inntok Manhattan. Et annet bilde viste hai som svømte i New Jerseys gater. 

Verre er trolig feeden av falske Breaking News-meldinger, som i mange tilfeller tas på alvor og kan utløse faktiske tiltak eller tilløp til panikk. Under stormnatten i New York sendte den anonyme signaturen @ComfortablySmug ut falsk nyhetsvarsel om at Con Edison (selskapet som forsyner New York med strøm, gass og varme) hadde begynt nedstengingen av all elektrisk kraft på Manhattan. Meldingen ble tatt på største alvor av flere sentrale institusjoner. 

Fordelen med de sosiale mediene er at bløffmakerne avsløres raskt av andre brukere. I dette tilfellet ble det avslørt at den anonyme bløffmakeren var finansanalytikeren Shashank Tripathi, og at han dessuten var knyttet til den republikanske valgkampanjen og Mitt Romney.  Det var mulig å følge alle hans elektroniske spor på nettet, helt tilbake til hans opprinnelige identitet. 

Stormnatten i sosiale medier ble likevel en kraftig påminnelse om behovet for profesjonell journalistisk tilstedeværelse fra redaktørstyrte medier. Og om at mediehusene må opprettholde mannskapsressurser som er rigget for katastrofen.

Senere ble elektrisiteten virkelig koblet ut på nedre del av Manhattan, og Reuters-fotografen  Eduardo Munoz kunne dokumentere storbyens sårbarhet i et bilde som blir historisk i sin symbolske kraft.  Hovedkvarteret til storbanken Goldman Sachs er det eneste som lyser opp på et mørklagt Manhattan.  Mens sykehus må evakuere pasienter på grunn av strømmangel, går den aller råeste kapitalismen videre – på nødaggregat. 

«Sandy» ble også en stor beredskapsøvelse for den digitale infrastrukturen i verdensmetropolen. Det ser ut til at smarte mobiltelefoner og tablets regjerte i bruk. The New York Times åpnet hull i sin digitale betalingsmur for at vesentlig informasjon skulle nå raskt ut til publikum. En god del blogger og nettsteder gikk periodevis i svart, men de store datalagrene til Google, Hotmail, Yahoo, AOL og Microsoft fungerte bra. Dataskyene likeså. 

I dag er folk blitt avhengig av oppdaterte nyheter fra minutt til minutt i slike situasjoner. For nordmenn i New York ble Kjerka på Manhattan nok en gang et samlingspunkt. Ikke så mye for å få frelse og vafler, men for å få ladet mobilen og få oppdatert sin Facebook..

*******

Aviser for historien

Digitale medier bringer viktige nyheter ut til folk mer effektivt enn noensinne. Fra mobiltelefonen er det nå mulig å følge utviklingen av en varslet katastrofe fra minutt til minutt.

Under orkanen «Sandy», ble mediehusenes redaksjonelle ressurser styrt mot digitale plattformer.  Papiravisenes forsider har likevel ikke tapt sin symbolske kraft som historiske minnesteiner. 

New Yorks sagnomsuste tabloid, «The Daily News«, brettet ut ruinene av det nedbrente boligkvartalet  i Queens over hele første og siste side under tittelen «Apocalypse N.Y.» Oppslaget fremkalte minner om Hiroshima. 

Det tabloide grepet med å brette ett bilde rundt første og siste side er imidlertid ikke nytt.

VG gjorde det samme i sin aller første tabloidutgave, 2. januar 1963, med skihopperen Toralf Engan.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s