Et stjålent øyeblikk

PSYKIATRI-TREFF I RETTEN: Torgeir Husby (t.v.), Synne Sørheim og Tarjei Rygnestad i Oslo Tinghus under rettssaken mot Anders Behring Breivik. Foto: HELGE MIKALSEN

Du har garantert hatt den følelsen av et stjålent øyeblikk: Å overhøre en interessevekkende samtale ved nabobordet, en telefonsamtale på bussen eller praten mellom to medpassasjerer i et fly. Du vet at det er ufint å lytte, men du kan ikke motstå fristelsen. Det kunne heller ikke NRK. 

Reporter Annemarte Moland må ha spisset ørene da hun 20. desember i fjor ringte lederen for Den Rettsmedisinske Kommisjon, Tarjei Rygnestad, og gjennom hans mobiltelefon kunne avlytte drøftelsene i kommisjonen om Anders Behring Breiviks psykiatrirapport. Avlyttingen ga kildegrunnlag for Dagsrevyens avsløring av angivelig faglig uenighet i spørsmålet om strafferettslig tilregnelighet. 

Gjengivelsen av sitater og utsagn skapte psykiater-paranoia blant kommisjonens medlemmer som mente seg utsatt for ulovlig romavlytting fra NRK`s side. Kommisjonen klaget dermed NRK`s handlemåte inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på god presseskikk på en rekke punkter. I morgen kan du følge PFU`s behandling av saken gjennom åpen, direkte overføring på www.journalisten.no

«Sniklyttingen», som kommisjonen kaller det, skjedde to dager før man overleverte sin enstemmige klarering av sakkyndig-rapporten til psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby. Kommisjonen er lovpålagt å synliggjøre eventuell faglig uenighet om sin vurdering. Innslaget i Dagsrevyen, fremsto derfor som litt av et scoop og som gravet fram gjennom iherdig journalistisk kildearbeid hvor de anonyme kildene måtte beskyttes. 

Lederen for psykiatrisk gruppe, Karl Henrik Melle, ble bl.a. sitert på at han i møtet skal ha uttrykt: – Hvis det blir dissens, ja da har vi kaos.. 

Kommisjonen gikk til politiet med sine avlyttingsmistanker og etterforskningen viste at det hadde vært åpen linje fra kommisjonsleder Rygnestads mobil til NRK i 53 minutter. Da dette kom frem i forbindelse med rettssaken mot Anders Behring Breivik i juni innrømmet nyhetsredaktør Stein Bjøntegård at nyhetsledelsen hele tiden hadde kjent til hvordan kildematerialet var kommet i stand. 

Overfor Dagens Næringsliv avviste imidlertid programdirektør Per Arne Kalbakk i februar alle påstander om avlytting og opptak fra møtet. «Avsløringene er basert på normalt, journalistisk kildearbeid, som gjorde at vi fikk tilgang til informasjon om hva som ble sagt i kommisjonens møte», sa Kalbakk. I beste fall villedende. 

Nei, det ble ikke gjort opptak, men tatt notater fra avlyttingen. 

Kommisjonen mener at NRK i denne saken har brutt Vær Varsom-plakaten på en rekke punkter. Det gjelder bruk av skjult mikrofon, manglende kildekritikk og faktakontroll, fravær av kildehenvisning, brudd på bestemmelsene om rett til samtidig imøtegåelse for den som utsettes for sterke beskyldninger og endelig manglende rettelse og beklagelse fra NRK`s side.

Kommisjonen har påpekt at NRK bare fikk med seg bruddstykker av drøftelsene, som pågikk i mer enn fem timer før man altså konkluderte enstemmig. Det er ikke uvanlig at det i en slik prosess kommer fram ulike synspunkter. Kommisjonen mener derfor at det ble tegnet et feilaktig bilde, som attpåtil innebærer en påstand om at man ikke fulgte spillereglene. Man fikk heller ikke en reell sjanse til å korrigere dette bildet, hevder kommisjonen. 

NRK avviser påstanden om skjult bruk av mikrofon, og viser til at det dreide seg om en helt normal kildeoppringning. Det er ikke uvanlig at aktører tar med NRK inn i møtet på denne måten, blir det hevdet. Vel, i mine 25 år som sjef i en hardtslående tabloid har jeg ikke hørt nevneverdig mye om dette. 

NRK hevder dessuten at saken hadde vesentlig samfunnsmessig betydning, siden den bidro til at det ble oppnevnt et alternativt par sakkyndige i rettssaken. Jeg vil vel tro at det først og fremst var offentliggjøringen av den første psykiatri-rapporten som førte til dette. 

NRK hevder videre at man kontaktet seks av de tilstedeværende med spørsmål om kommentarer og ble avvist med «Ingen kommentar». Man unnlot imidlertid å fortelle hvordan opplysningene var kommet til journalistens kunnskap. NRK-ledelsen har i ettertid erkjent at man burde ha opplyst om dette. 

Jeg vil ikke klandre journalisten for å ha blitt ved sin lest – telefonen – ogdermed overhøre hva som ble sagt i møtet. Journalistikk er ikke noe fint eller snobbete yrke. Gode journalister publiserer nyheter som de kommer over, selv om det skulle koste dem litt skitt under neglene. 

Derimot var det ganske uprofesjonelt å holde tilbake opplysninger om kildegrunnlaget – selve premisset – for oppslaget om meningsbrytning i kommisjonen, både overfor intervjuobjekter og seerne. 

Hvorfor tiet NRK om de 53 minuttene. Kanskje fordi man skammet seg litt?

 

NRK felt for avlytting

NRK er også tidligere felt for avlytting i Pressens Faglige Utvalg. I 2006 behandlet utvalget en klage mot NRK Brennpunkt, som publisere opptak av en samtale mellom lederen i Fagforbundet, Jan Davidsen, og statsråd og SP-leder Åslaug Haga. 

Samtalen dreide seg om samrøre og pengebidrag fra LO til Senterpartiet, og NRK kunne sikre seg opptak fordi Haga svinset rundt i korridorene med en ikke avslått mikrofon på hodet. 

PFU kom til at NRK hadde brutt tillitsforholdet til et intervjuobjekt, og unnlat å gjøre premissene for intervju og kildeforhold klare overfor intervjuobjekter og seere.

3 thoughts on “Et stjålent øyeblikk

  1. NRK setter pris på at Bernt Olufsen kommer med innspill om vår journalistikk som i kommentaren ”et stjålent øyeblikk”. Det gir grunnlag for refleksjon og læring. Vi ønsker likevel å komme med noen kommentarer til Olufsens tolkning av vårt svar til PFU.

    De 53 minuttene som NRKs journalist lyttet til var ikke bare et bruddstykke av møtet til Den rettsmedisinske kommisjon, men en svært sentral del av møtet. De inneholdt en grundig innledning fra kommisjonens psykiatriske leder, som satte tydelig premisser for diskusjonen. Her ble det også, på flere måter, advart mot uenighet blant kommisjonens medlemmer.

    Deretter oppsummerte 6 av 7 medlemmer i kommisjonen sine synspunkter om den første rettspsykiatriske rapporten. Alle medlemmene ble navngitt, og det kom fram at 3 av de 6 hadde klare innvendinger mot rapporten. Dette kaller Den rettsmedisinske kommisjon for bemerkninger. Uenigheten handlet om sentrale faglige svakheter ved rapporten, temaer som allerede var en del av samfunnsdebatten på den tida: at rapporten ikke behandlet Anders Behring Breiviks ideologi og ekstremisme, om ordbrukens hans og uenighet om rettspsykiaternes konklusjon om at Breivik led av funksjonssvikt.

    Uenighetene var tydelige og gjennomgangen i de 53 minuttene dannet et godt kildegrunnlag. Etter en nøye vurdering valgte derfor NRK å publisere innholdet fra møtet. Da kommisjonen leverte sin enstemmige vurdering dagen etter, uten noen merknader, valgte NRK å utdype uenighetene som hadde vært, som retten ikke fikk høre. Bak formuleringen ”ingen vesentlige merknader” fra kommisjonen skjulte det seg omfattende diskusjoner om svakheter i den første rettspsykiatriske rapporten.

    Dommen viser med all tydelighet hvor viktig pressens rolle i denne saken har vært. Uten pressens fokus på, og den offentlige debatt som oppstod rundt den første sakkyndige rapporten, ville neppe to nye sakkyndige blitt oppnevnt.

    Pressens fokus på kommisjonens arbeid har også bidratt til å avsløre betydelig kritikkverdige forhold om hva kommisjonen ikke rapporterer tilbake til retten om sine diskusjoner og uenighet. Noe de selv også innrømmet da de vitnet i retten, blant annet på bakgrunn av NRKs saker. De bemerkninger som kommisjonen reelt sett hadde til den første sakkyndige rapporten, men som kommisjonen unnlot å ta med som skriftlige bemerkninger til retten, er tillagt betydelig vekt av retten. NRK har bidratt til å få fram innholdet i disse bemerkningene.

    NRK ser likevel at Den rettsmedisinske kommisjonen burde fått informasjon om hvordan kildematerialet var kommet i stand. Det har NRK også sagt offentlig tidligere og det skriver vi også i svaret til PFU.

    Solveig Tvedt, fung. Nyhetsredaktør, NRK
    Ole Eivind Henden, fung. Dagsrevysjef, NRK

    Lik

    • Flott at NRK-sjefene kommenterer mitt blogginnlegg. De fleste poengene fremgår også av NRKs tilsvar til PFU. Men det er vanskelig for seere, lyttere og lesere (og undertegnede) å forholde seg til ting man ikke har hørt så lenge konklusjonen var enstemmig. I tillegg til det metodiske er jo dette NRKs problem. Saken mangler dokumentasjon. Og fremstillingen blir ikke god når man ikke forteller noe konkret om kildegrunnlaget. Men uansett , i morgen får vi PFUs vurdering av dette. Den kan også bli omstridt..

      Lik

  2. NRK BLE FELT FOR BRUDD PÅ GOD PRESSESKIKK

    PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
    Klagen gjelder NRKs lytting til et møte i Den rettsmedisinske kommisjon (DRK), der den første sakkyndigerklæringen om Anders Behring Breivik ble diskutert, samt publiseringer i tv og på nett som bygget på opplysninger fra møtet. NRKs reporter ringte lederen for kommisjonen. Reporteren fikk ikke kontakt med vedkommende, men hadde åpen linje inn til møtet i 53 minutter, før hun la på.
    Klager, DRK, mener NRK burde informert om hvordan informasjonen var fremskaffet, og viser til at dette heller ikke ble gjort da kommisjonen gikk ut med sin mistanke om avlytting av møtet. Det klages for øvrig over mangelfull kontroll av opplysninger, mangelfull anledning til samtidig imøtegåelse, og over at feil ikke er rettet så snart som mulig.
    NRK ser i ettertid at man burde informert kommisjonen om hvordan opplysningene var fremskaffet, men viser til sakens viktighet og konsekvenser, og avviser brudd på god presseskikk. Kanalen påpeker videre at kommisjonens medlemmer har hatt god anledning til samtidig imøtegåelse, men at denne muligheten i liten grad ble benyttet.
    Utvalget vil innledningsvis vise til Vær varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» NRK hadde, slik utvalget ser det, meget god grunn til å sette søkelys på arbeidsmetodene til Den rettsmedisinske kommisjon. Spørsmålet er om måten det ble gjort på, var presseetisk forsvarlig.
    Gitt de samme arbeidsmetodene, og retningslinjene disse bygger på, er det forståelig at DRK ikke opplevde at kommisjonen hadde anledning til å gi en fullgod samtidig imøtegåelse av opplysningene NRK bragte. Utvalget vil generelt minne om at taushetsbelagte opplysninger som berørte parter er fraskåret fra å kommentere, må behandles med en særlig grad av varsomhet. I lys av dette kunne NRK, slik utvalget ser det, med fordel vært noe mer tilbakeholden i gjengivelsen av konkrete uttalelser fra kommisjonsmedlemmer. I den påklagede dekningen mener imidlertid utvalget at det i all hovedsak var kommisjonens arbeidsform som ble ettergått, og i denne sammenheng mener utvalget NRK har gjort tilstrekkelig for å oppfylle retten til samtidig imøtegåelse.
    Gjennom forsøkene på å innhente samtidig imøtegåelse, og gjennom innhenting av generelle kommentarer fra såkalte eksperter, har NRK også, etter utvalgets mening, gjort tilstrekkelig for å kontrollere viderebrakte opplysninger, slik det anmodes om i Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.
    Når det gjelder arbeidsmetoden, sier utvalget seg enig med NRK: Vær Varsom-plakatens bestemmelse om skjulte metoder er ikke tiltenkt tilfeller som det innklagede. Når det er sagt, hadde NRK selvsagt valget om å avslutte «samtalen» på et tidligere tidspunkt. Utvalget må anta at vurderingen om å fortsette å lytte, ble tatt på bakgrunn av innholdet i den overhørte diskusjonen, og slik utvalget ser det kunne informasjonen som fremkom neppe vært innhentet på annet vis.
    NRK har imidlertid holdt sine metoder skjult i ettertid, og dette er i utvalgets øyne problematisk, fordi opplysninger om kilden til informasjon var viktig både som premiss for intervjuene med kommisjonsmedlemmer, og for publikums forståelse av nyhetsinnslagene. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 3.1 der det heter: «Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.» I det påklagede tilfellet var det ikke behov for vern av kilder, annet enn for NRKs egen del.
    På dette punkt har NRK brutt god presseskikk.
    Oslo, 25. september 2012
    Hilde Haugsgjerd,
    Line Noer Borrevik, Håkon Borud, Øyvind Brigg,
    Hadi Khosravi Lile, Georg Apenes, Camilla Serck-Hanssen

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s