Arkivirrvar om åpenhet

RIKSARKIVET: Her begraves Jens Stoltenbergs utsagn om mer åpenhet i fjellets dyp. Foto:SCANPIX

I dypet av et fjell ved Sognsvann i Oslo begraves nå Regjeringens postulat om å møte terror med «mer åpenhet og mer demokrati». Riksantikvar – unnskyld, riksarkivar – Ivar Fonnes har besluttet at forklaringene som en rekke topp-politikere og topp-byråkrater  ga til 22.juli-kommisjonen skal holdes hemmelig for folk flest 

Vi som er borgere av Norge skal ikke få vite hva folk som tidligere justisminister Knut Storberget og tidligere politidirektør Ingelin Killengren i detalj har forklart kommisjonen om den fatale beredskapssvikten. Det er intet mindre enn skandaløst. 

Jeg beklager begrepsforvirringen i innledningen, men den skyldes kanskje at Ivar Fonnes` begrunnelse for avslaget om å gi medier innsyn i forklaringene lyder som et antikvarisk opptak fra en arkivskuff i fjellets aller dypeste magasin.

Etter hans vurdering har 22. juli-kommisjonen hatt tilgang til alt relevant materiale og avgitt en fullstendig «ærlig og usminket» rapport om hva som gikk galt i regjeringskvartalet og på Utøya i fjor sommer. Meroffentlighet er altså unødvendig. 

Det lyder som en «Catch 22». Eller en melding til massene fra den kinesiske folkekongressen. En sjanse til å etterprøve kommisjonens vurderinger skulle være helt uaktuell, ettersom kommisjonen allerede har gitt folket et fullstendig bilde.. 

Avslaget om innsyn, som bl.a. både Aftenposten og VG har mottatt, henviser likelydende til at referatene dessuten er ufullstendige og ikke egnet for offentliggjøring. Vi skal altså tro at det dreier seg om rene skriblerier, men faktum er at referatene både er gjennomlest og godkjent av vitnene på forhånd. 

Riksarkivaren viser også til hensynet overfor senere granskingskommisjoner: «Aktuelle personer og organer vil i fremtiden kunne vegre seg for å snakke åpent og ærlig og dele viktig informasjon dersom de legger til grunn at deres forklaringer for kommisjonen vil bli lagt åpent frem for offentligheten». 

Denne henvisningen er ganske oppsiktsvekkende. Riksantikvaren legger altså til grunn at ansvarlige politikere og toppembetsmenn ikke vil forklare seg sannferdig hvis de vet at referatet senere kan bli offentliggjort! 

I følge Aftenposten ble alle sjefene som forklarte seg for kommisjonen gjort oppmerksom på at referatene senere kunne bli offentliggjort. Hvis vi legger riksarkivarens vurdering til grunn er det dermed liten grunn til å tro at de tegnet et riktig bilde? 

er det kommet stadig flere signaler som tyder på at det kan være grunn til å gå kommisjonsrapporten etter i sømmene.  Sentrale aktører kommer med motforestillinger og peker på enkelte misforståelser. Noen kommisjonsmedlemmer innrømmer at man på enkelte områder hadde svært liten tid til disposisjon for å foreta vurderinger. Derfor er det uhørt at offentligheten ikke skal få tilgang til grunnlagsmaterialet.

Mediene har bedt om tilgang til referater av forklaringene til en rekke nåværende og tidligere statsråder, departementsråder, politisjefer og etatssjefer som har ansvar for samfunnets sikkerhet og beredskap. Noe av innholdet i forklaringene vil kunne være gradert materiale, men det aller meste er informasjon og vurderinger som burde drøftes i offentligheten. 

Man kan undres over hva slags kompetanse som skulle tilligge riksarkivaren når det gjelder en slik vesentlig forutsetning for norsk samfunnsdebatt. Riksarkivaren har vurdert begjæringen om innsyn i lys av unntaksbestemmelsene i Offentlighetsloven. 

Aftenposten og VG har klaget på avslaget overfor Kulturdepartementet, som er første ankeinstans i slike saker. De to avisene påpeker at riksarkivarens vurderinger ligger helt på utsiden av de rammer som loven trekker opp. En av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett, professor Jan Fridthjoj Bernt, mener også at det er galt å bruke unntaksbestemmelser som er ment å sikre forsvarlig intern saksbehandling, som begrunnelse for avslaget om innsyn. 

Og folk flest støtter kravet om offentlig innsyn. I en undersøkelse som Infact har gjort for Oslo Redaktørforening, var 60 prosent av de spurte for offentliggjøring av forklaringene. Blant de som hadde tatt stilling til spørsmålet, støttet to tredjedeler dette kravet. 

Kulturminister Anniken Huitfeldt rykket raskt ut og sa at det var naturlig å innvilge innsyn i topp-politikernes forklaringer. Når det gjelder forklaringer fra embetsverk og etatssjefer var hun imidlertid mer forbeholden. Nå bør hun sørge for en rask behandling av klagene. Det vil være ytterst pinlig for Regjeringen om Sivilombudsmannen må på banen i denne saken.

 

Åpenhetstinget

Torsdag i neste uke arrangerer Norsk Presseforbund det årlige Åpenhetstinget

 

. Ved årets konferanse vil det bli rettet et kritisk søkelys mot åpenhet i kjølvannet av terrorangrepene 22. juli. 

Det gjelder bl.a. spørsmålet om oppbevaring og tilgang til lydlogger i nødetatene og spørsmålet om åpenhet i forhold til 22. juli-kommisjonens arbeid. Sekretariatsleder Bjørn Otto Sverdrup må svare for kommisjonens vurderinger av offentlighet før, under og etter arbeidet med rapporten. 

Åpenhetstinget vil også evaluere pressens dekning av rettssaken og i hvilken grad media fikk mulighet til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

One thought on “Arkivirrvar om åpenhet

  1. Hemmelighold av dette kan vanskelig rettferdiggjøres, spesielt sett i lys av statsministerens uttalelser etter 22/07. Tilgjengeliggjør dokumentene eller finn på noe nytt å drive med herr Riksarkivar.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s