Høring for døve ører?

LUTTER ØRE? Kulturminister Anniken Huitfeldt ser ut til å ha bestemt seg i spørsmålet om eierskapsregulering. Foto: ROGER NEUMANN, VG

Denne helgen fikk kulturminister Anniken Huitfeldt med seg hjem en solid bunke høringsuttalelser til forslagene om ny eierskapsregulering i Medie-Norge. Det store spørsmålet er om hun overhode er innstilt på å lytte til innsigelsene fra bransjens tyngste aktører. 

Mediebedriftenes Landsforening (MBL), A-pressen og Schibsted er alle kritiske til å gi Medietilsynet i Fredrikstad nærmest uinnskrenket makt over både forskriftenes reelle innhold og kontrollen med hvorvidt de etterleves. 

Jeg representerer ingen høringsinstans, men tillater meg likevel å gi noen synspunkter til kjenne. Og hvis kulturministeren skulle lese dem, skjer det neppe i denne papiravisen. Jeg har henne mistenkt for å være blant dem som har emigrert til elektroniske plattformer for nyhetsformidling og samfunnsdebatt. 

Så hvis kulturministeren leser disse linjene, er det trolig på VG`s iPad-utgave eller via Twitter, hvor hun er min følgesvenn. Google, Facebook, Twitter, Tumblr, Flickr ogYoutube – er alle internasjonale aktører som utfordrer tradisjonelle norske mediehus, både som premissleverandør for samfunnsdebatt og kommersielt. Felles for dem er at de ligger utenfor både Annikens og Medietilsynets kontroll. Men i konkurransen mot gigantene skal de nasjonale aktørenes mulighet til å finne sammen i dynamiske og fremtidsrettede konstellasjoner underlegges de strengeste reguleringer. 

Her er et eksempel: 

Mediehusene Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen ønsket for få år siden å slå seg sammen i Schibsted`s Media Norge-konsern, og gjerne sammen med sin mangeårige samarbeidspartner Adresseavisen. Det ble det satt en effektiv stopper for. Fordi Schibsted ville få kontroll over mer enn en tredjedel av papiravisopplaget, måtte Schibsted selge seg ned i Polaris som eier Adresseavisen, og dessuten kvitte seg med sine nordnorske aviser. Planen truet mangfoldet i media, ble det hevdet. 

Likevel er det ingenting som hindrer Adresseavisen å samarbeide enda tettere med Schibsted`s regionaviser. Men ryggdekning i Loven om redaksjonell fridom, som den heter, kan redaktøren av Adresseavisen trykke Aftenpostens lederartikler om han vil. Forståelig nok er det lite som tyder på at viljen er til stede, men jeg blir ikke overrasket om Adresseavisen inngår som en sentral partner i Schibsted`s omdiskuterte RP 15-prosjekt, som bl.a. innebærer mer omfattende deling av redaksjonelt innhold. Kommersielt samarbeider avisene allerede tett på annonsesiden. 

Det har ikke vært lett å finne alternative eiere til Schibsted`s aksjepost i Polaris. I Norge er det i praksis ingen andre enn Schibsted og LO som ønsker å ta langsiktig, strategisk eierskap i norske medier. Schibsted fant ikke annet enn en usikker havn for Polaris-posten i Sverige, med kostbare tilbakekjøpsklausuler. 

I løpet av sommeren har både Konkurransetilsynet og Medietilsynet gitt klarsignal for A-pressens oppkjøp av Edda-konsernet, under nærmere forutsetninger om salg av enkelte aviser. Konsernsjef Thor Gjermund Eriksen har opptrådt som Norges svar på Warren Buffet (styrtrik amerikansk investor) og sikret seg kontrollen over nesten 80 norske lokalaviser, fast i troen på at lokale medier vil være sikret solide annonseinntekter i lang tid fremover. 

Medietilsynets retorikk har vært preget av stor og rørende forståelse, selv om tilsynets leder, tidligere stortingsrepresentant Tom Thoresen, altså tvinger A-pressen til å selge Demokraten for å kunne få kontroll over Fredrikstad Blad. En byttehandel som fremstår mer som et landeveisrøveri, spør du meg. 

Spørsmålet er om vi kunne ha klart oss godt uten både eierskapslov og medietilsyn. Fra før har vi både omfattende konkurranselovgivning og et oppegående konkurransetilsyn med masse verktøy i kassen. 

Forrige mandag skjedde det noe interessant i denne debatten. Direktøren for konkurransetilsynet, Christine B. Meyer, trampet i klaveret og i et debattinnlegg i DN ga hun uttrykk for at mediene kunne Konkurransetilsynet ta seg av. Tilsynet har instrumenter som sikrer en mer konkret og praktisk vurdering av slike spørsmål, enn prosentregning og synsing i Medietilsynet. 

Kulturministeren gikk til det oppsiktsvekkende skritt å svare henne to dager før høringsfristen løp ut. I et innlegg i DN fastslår hun kategorisk at medieeierskapsloven er kommet for å bestå. Medietilsynet likeså. 

Anniken Huitfeldt har inntatt en sterkt konserverende holdning i spørsmålet om medieeierskap. Det kan være grunn til å minne henne om årsaken til Mona Sahlin og Socialdemokratiets kraftige nedtur. En svensk velger uttrykte det slik: 

– Jag tycker inte at dom tänker tilstreckligt modernt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s