Parallellslalåm i retten

BERGEN – Det ligger an til en spennende parallellslalåm mellom dommere i Oslo og Bergen Tingrett i striden om medienes bruk av private etterlysningsbilder i Dung-saken. I dag hevet tingrettsdommer Arne Fortun retten i saken mot Bergensavisen. I neste uke tar Oslo Tingrett fatt på saksanlegget mot Dagbladet med samme tema. 

De to domstolene skal foreta kompliserte avveininger mellom ytringsfrihet og opphavsrett og hensynet til privatlivets fred i en sak som vi knapt har sett maken til i Norge. De to dommerne kan vel ikke konferere seg imellom om utfallet, så det blir spennende å se hva de to domstolene legger vekt på. 

Dom i saken mot Bergensavisen kan ikke ventes før om to-tre uker. 

Bjarte og Helene Larsen (ektemann og svigermor til savnede Dung Tran Larsen) har krevd til sammen 1,7 millioner kroner i erstatning og oppreisning fra Bergensavisen for avisens bruk av i alt 12 private etterlysningsbilder. 

I dag fikk retten høre partenes prosedyreinnlegg, som inneholdt til dels kompliserte juridiske avveininger av rettsprinsipper som står mot hverandre. Det sentrale spørsmålet synes å være om publiseringen av savnetbilder knyttet til etterforskningen i en kriminalsak også er å regne som en etterlysning.  Altså at bildene utgjør et selvstendig publiseringsobjekt som kan bidra til at Dung finnes, uavhengig av sammenhengen som publiseringen skjer i. 

Bjarte og Helene Larsens advokat Arild Dyngeland mener at publiseringen ble en krenkende belastning etter at mor og sønn sammen med to andre familiemedlemmer ble siktet for drap og frihetsberøvelse i saken. De to ble løslatt etter nesten tre måneder i varetekt og straffesaken mot dem ble senere henlagt på grunn av bevisets stilling 

For Bergensavisen står det som et sentralt poeng at bildene fungerer som en etterlysning i enhver sammenheng så lenge kvinnen ikke er funnet. Avisen mener derfor at saken har stor prinsipiell betydning for hele norsk presse. 

Det er også juridisk uenighet om hvorvidt det foreligger samtykke til publiseringen. I åndsverklovgivningen behandles ulike former for samtykke som kan ha betydning for utfallet. Første slalåmport er imidlertid i hvilken grad det kan godtgjøres at prinsippet om ytringsfrihet må ha forkjørsrett i forhold til opphavsrett og åndsverklov i denne saken. 

I prosedyreinnleggene ble det vist til flere kjente medierelaterte rettsavgjørelser som kan ha betydning for utfallet, særlig saken mellom Se & Hør og ekteparet Andrine Sæter/Lars Lillo Stenberg. Denne saken gikk helt til menneskerettsdomstolen i Strasbourg, hvor ytringsfriheten – retten til å publisere bilder av parets bryllup – til slutt vant fram. 

Også dommen  mot Memo (Dag bladets nedlagte magasin), som stigmatiserte en libaneser bosatt i Norge på sin førsteside, trekkes inn i saken. Det samme gjelder en dom mot NRK som filmet en mann med barn som kjøpte narkotika på Plata i Oslo.

Det er blitt hevdet at et tap for Bergensavisen i denne saken kan få konsekvens for hvordan hele norsk presse vil praktisere etterlysninger. Jeg tviler egentlig på det. Jeg tror ikke det finnes mange andre pårørende som vil fremme et slikt krav, mens et familiemedlem fortsatt er savnet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s