Tid for agurker

22.juli i fjor ble sommerstillheten brått brutt av terrorbomben og skuddsalvene på Utøya. Agurktiden var med ett over. Nå når terrorsakens rettsmaraton er over, kan sommerstillheten igjen senke seg over avisspaltene. Det er atter tid for agurker, mens vi venter på dommen i slutten av august. 

I nesten et år har norske medier rapportert alle detaljer fra terrorsaken, til overmål volumiøst mener kanskje mange. Men en sak av slike historiske dimensjoner kan ikke måles utelukkende av publikums smak og behag. Den må dekkes bredt og omfangsrikt. 

Historien vil sikkert også felle en dom over medienes rolle i denne saken, men sommerstillheten kan være tid for en liten oppsummering: 

Terrordekningen har vært informativ, nærgående og menneskeorientert uten mange alvorlige brudd på pressens etiske regelverk.

Terrordekningen har avslørt samfunnets sårbarhet og fatale mangel på beredskap.

Terrordekningen har reist en vesentlig debatt om de ytterliggående meningenes plass i det offentlige rom.

Terrordekningen har avdekket mangler ved vårt rettspsykiatriske system.

Terrordekningen er ikke blitt hjulpet av utstrakt åpenhet fra myndighetenes side. 

Ingen har hittil våget å plassere et politisk ansvar for alle manglene som førte til at terrorhandlingen fikk så omfattende og grufulle konsekvenser. Mediene har levert tonnevis av informasjon til 22.juli-kommisjonen, men det gjenstår å se om den vil felle noen dom over våre politikere i denne saken. Alle er tilsynelatende opptatt av at det er bare en mann som må bære ansvar – Anders Behring Breivik. 24. august får vi vite om retten anser ham som tilregnelig eller ikke. 

Terrorsaken ble uansett et stort vendepunkt for norske medier både når det gjelder journalistisk metodikk og formidlingsteknikk. Vi lærte oss for alvor at publikum konsumerer nyheter der hvor de befinner seg til en hver tid og på den dingsen som passer dem. 

Terrorsaken ble et gjennombrudd for direkteformidling av informasjon ut til folk via ulike former for LIVE-strømming. Vi befinner oss i en verden hvor uttrykket «yesterdays news» ikke lenger eksisterer. I terrorsakens ulike faser har det såkalte «kommentariatet» i norske medier fått spille en fremtredende rolle på papir, nett, TV og ikke minst i de daglige sendingene til Dagsnytt Atten på P2 i NRK. 

Selve dekningen av rettssaken ble gjennomført på en verdig og særdeles grundig måte. Så nå kan vel sakens ulike aktører – bortsett fra dommerne som vel skriver så blekket spruter – ta noen vel fortjente uker fri.

 

Etter en så stor og omfattende mediedekning, oppstår det ofte et vakum i nyhetsredaksjonene. Den store saken som så lenge har preget dagligdagse gjøremål står plutselig ikke på dagsorden. Terror-journalistene avvikler feire og kildeløse sommervikarer rykker inn i deres sted. Samtidig forsvinner både storting og regjering fra sine kontorer, sammen med de fleste offisielle kilder. 

Da inntreffer agurktiden. Sommervikarenes hvileløse jakt på flått, monstersnegler og monstermarihøner (NRK Rogaland) – og et gløtt av solen (VG). 

Medienes fremste oppgave er å fortelle om ting som skjer i samfunnet, ting som opptar folk.

Om sommeren er folk i lesemodus og stadig på farten.  Da skjer det også mye, det er høysesong for hendelsesnyheter, folkesammenstimlinger, og andre saker og ting. Men alt i et mer bedagelig tempo. Det tid for agurker – og NTB`s største sommeragurk er nettopp oversikten over sommerens agurknytt. 

I fjor fikk vi vite om ti geiter som rømte fra et slakteri i Oslo, og fikk et lengre liv som kjendiser på VG Nett. NRK Hedmark og Oppland meldte om ei søye med to lam som rømte fra Snertingdal og dro på «byferie til Gjøvik»!?! Og bladet Frostingen avslørte rett og slett i en overskrift at «Ting tar tid». 

I sommer får avisene konkurranse fra politiet når det gjelder agurknyheter. Operasjonssentralen til Søndre Buskerud Politidistrikt meldte i forrige uke om «Innbruddsalarm fra Eiker kjøpesenter. Årsaken funnet. Det var et pinnsvin som hadde utløst alarmen. Pinnsvinet hadde alle piggene ute». 

Jaggu bra at det ikke var Nordre Buskerud Politidistrikt som måtte rykke ut..

Definisjonen

Agurktiden er avisenes sommerferie, en tid hvor det angivelig skal være lite å skrive om. En agurknyhet er en nyhet som er unødvendig/uinteressant og som lages i mangel av interessante nyheter, i følge Wikipedia. 

Tiden inntreffer når både journalistene og kildene deres tar ferie og sommervikarene overtar sakene i redaksjonen. 

Noen tror at begrepet stammer fra et gammelsk engelsk uttrykk fra 1700-tallet, som da ble brukt på skreddernes ferie. Endelig hadde skredderen tid til forlystelser og det var sesong for agurker. 

Begrepet har overlevd i Norge og Nederland, hvor det benyttes som en beskrivelse av at journalistvikarer ble sendt ut for å sjekke de skiftende grønnsakprisene på torget. Agurktiden varer fra midten av juni til i slutten av august. I den engelsktalende del av verden kalles tiden for «the silly season».

 

(Denne teksten ble publisert i VG 2. juli 2012)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s