Mur mot leserne

DAS MAUER - bygget i 1961, ingen ubetinget suksess. FOTO: KEYSTONE

ZÜRICH (VG) – Stein for stein bygger aviser over hele verden nå en mur mot publikum. Sist noen forsøkte å mure seg inne fra omverdenen – i Berlin, august 1961 – ble det ikke akkurat noen braksuksess.. 

Muren fikk en åpning, et «Checkpoint Charlie» hvor noen få aller nådigst kunne slippe gjennom. Avisene er nå inspirert av The New York Times som ser ut til å ha en viss suksess med sin «paywall», hvor leserne må betale for digitale nyhetsartikler på nett. 

«Betalingsmur» er ikke akkurat et uttrykk klekket ut av kreative hjerner på markedshøyskolen. Mindre forlokkende er det vel knapt mulig å fremstille lesernes møte med sitt nyhetsmedium. Det første bransjen må gjøre er å finne på et bedre ord, en bransje som lever av å finne ord burde være kapabel til det. 

Fædrelandsvennen i Kristiansand er nå to uker inne i sin nye tid som et betalt innholdsprodukt på nett. Den første uka oppbrant med 300 nye digitale abonnenter. Sjefredaktør Eivind Ljøstad var overbegeistret over resultatet. 

Fevennen (fvn.no) har kalt sitt pionérprosjekt «X-files»; et møte med arkivet fra en overnaturlig verden. Men å betale for lokale og eksklusive nyhetsartikler burde være den naturligste del av verden. Dette har jo leserne gjort i årtier. Alle de andre store norske abonnementsavisene følger nå spent med, mens de utreder sine egne betalingsmodeller som vi vil se introdusert utover i 2013. 

Mitt journalistiske liv har ført meg til murvegger i mange verdenshjørner. Jeg har klatret på den kinesiske mur, jeg så Berlin-muren falle i 1989, jeg har besøkt Wall Street i New York. Nå sitter jeg i Zürich på besøk i en av verdens største gratisavissuksesser. Det føles nesten litt paradoksalt å tenke på betalingsmurer her i byen, hvor 20 Minuten er blitt landets største avis med nesten to millioner lesere i et land med åtte millioner innbyggere. 

Avisen ble startet av Schibsted i 1999, men eies nå av det store aviskonsernet Tamedia, og leverer solide overskudd til sin eier. På nettet er 20minuten.ch en enda større suksess med nesten fire millioner unike besøkende pr. måned. Det strider mot selskapets grunnidé at innholdet skal være noe annet enn gratis for de unge leserne. 

Men leserne flytter seg nå i stadig raskere tempo fra desktop til mobile plattformer, hvor betalingsvaner er mer etablert og lesningen skjer hyppigere. En mobil leser besøker nå avisen gjennomsnittlig 16 ganger pr. måned – en desktop-leser er innom 11 ganger, forteller sjefen for 20minuten, Marcel Kohler. 

Jeg tror uttrykket «paywall» må stamme fra The Wall Street Journal som var først ute med å ta betalt for nyheter. The New York Times har nå 454 000 abonnenter på sitt nettsted, som koster 140 kroner i måneden. Et annet forbilde for mange aviser på nett, den kanadiske storavisen Globe & Mail, vil nå ta betalt på samme måte som N.Y. Times, hvor leserne de siste to år har kunnet lese inntil 20 artikler gratis pr.måned før de møtte murveggen. Nå skrus dette tallet ned til ti artikler i måneden. Snart blir det fem, og endelig null. 

The Financial Times i London ser også ut til å lykkes med sin HTML5-plattform, som sniker seg under Apples betalingsradar for nesten alt innhold, iTunes. FT har nå 260 000 betalende digitale abonnenter. Her får du nå inntil åtte artikler gratis i måneden. 20 prosent av alle nye digitale abonnementer kommer nå til avisen via mobil. 

Her hjemme er det lite som tyder på at Dagens Nærlingsliv kommer raskt etter. Avisen er fortsatt mest opptatt av å forsvare sin rosa papir-posisjon. Sjefredaktør Amund Djuve har fortalt meg at avisen «trolig» lanserer betalingsløsninger for nettinnhold i løpet av 2013. Nettavisen E24  Næringsliv vokser i rakettfart på mobilen, og i forrige uke ble nettstedet dinepenger.no lansert som eget nettsted med betalingsmodell for enkelte artikler og tjenester. 

Mange har sett frelsen komme i form av applikasjoner (apps) på iPad og iPhone, men stadig flere tviler nå på dette. Selv er jeg også i ferd med å bli en digital agnostiker. Jeg trekkes hver måned noen kroner for betalte apps på min iPad, men jeg bruker dem sjelden. «Padda» blir mer og mer en behaglig nettleser, nettavisene er rett og slett bedre. 

Jeg leser mer og mer innhold på mobilen. Det samme skjer hos mange i Sveits, som i likhet med Norge blir et «iPhone-land». Nå ryktes det at den neste genreasjon iPhones vil få en skjerm rett i underkant av fire tommer. Litt større enn i dag, men fortsatt liten nok til å ringe med. Da kan det ta helt av.

2013 er året

De store norske regionavisene begynner å merke digital slitasje på papiropplagene og har derfor nye betalingsløsninger på tegnebrettet.

– I 2013, da må det skje på en eller annen måte, sier sjefredaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende. Avisen vil kanskje allerede i inneværende år starte testing. 

Også sjefredaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad regner med at avisen vil lansere en digital betalingsløsning i 2013,  trolig en såkalt freemium-modell. 

Ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten tror betalingsmodellen vil la vente på seg til 2014. – Men vi vil helst at det skjer i 2012, sier hun. 

Løssalgsavisene er i en annen situasjon: – VG`s digitale nyhetstjeneste vil i hovedsak være gratis, sier ansvarlig redaktør Torry Pedersen. Avisen vil utvikle abonnementsbaserte tjenester og eksperimentere med betaling for enkelte typer innhold. 

Schibsted-konsernet utvikler betalingssystemet SPID, et navn som burde indikere at dette går enkelt og greit, ja superraskt. Et genialt navn som jeg virkelig håper lever opp til forventningene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s