Colonialmajor mot Dagbladet

Colonialmajor Odd Reitan har innledet et felttog mot Dagbladet i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Han er fornærmet over beskyldninger om «skattejuks» og «skattesnusk» og vil ha avisen felt for brudd på god presseskikk.

Det brygger opp til en interessant batalje når PFU 23. februar skal behandle mat-milliardærens klage på Dagbladets reportasjer om hans skattetvist med spanske myndigheter. Et forsøk på å forlike striden er allerede strandet og partene står steilt mot hverandre.

Saken handler om Reitans kjøp av en svær luksuseiendom ved Marbella, og beregning av formuesskatt til Spania. Reitan har fått status som mistenkt for avgiftsunndragelse og medvirkning til skatteunndragelser gjennom oppstykkingen av kjøpet i eiendom og innbo/antikviteter. Dessuten mener spanske myndigheter at han personlig skulle ha betalt formuesskatt av eiendommens verdi for årene 2004 til 2007. Odd Reitan ble i fjor høst rettslig avhørt om transaksjonene.

Dagbladet avslørte nyheten om skattetvisten i et oppslag 14. oktober, hvor det samtidig ble hevdet at eiendomskjøpet ble gjort av et Reitan-selskap registrert i det britiske skatteparadiset Jomfruøyene. Den siste opplysningen har vist seg å være feilaktig, noe Dagbladet også innrømmer.

Colonialmajoren er såret og finner omtalen svært belastende for hans gode navn og rykte. Han viser til at han hele tiden har betalt formuesskatt for eiendommen til Norge, og at saken derfor dreier seg om «en ren teknisk skattediskusjon». Reitan mener det er feil å omtale ham som «siktet» og at bruken av begreper som «skattejuks» og «skattesnusk» i titler skader hans omdømme.

Odd Reitan mener at Dagbladet har brutt Vær Varsom-plakaten på fire punkter: Kontroll av at opplysninger er korrekte, kravet til saklighet og omtanke i presentasjon, titler og innledninger skal ikke gå lenger enn det er dekning for i stoffet – samt at sterke beskyldninger skal gi adgang til samtidig imøtegåelse. Man mener åpenbart at bruken av uttrykkene «skattejuks» og «skattesnusk» utløser en særskilt rett til samtidig imøtegåelse.

Dagbladet forsvarer godt sin førstesidetitel «SIKTET FOR SKATTEJUKS». Begrepet «siktet» er det norske ord som ligger nærmest opptil den spanske betegnelse for Reitans juridiske status. Dette synspunkt ser ut til å være delt, også av Reitangruppens egen advokat.

Begrepet «skattejuks» er nok noe mer ladet, men dette er heller ikke brukt av Dagbladet uten forbehold. Henvisningen til en siktelse er et klart forbehold, og i norsk presseetikk og juss er det solid dekning for retten til å referere fra innholdet i siktelser. Dagbladets tittelbruk på innsider er også rimelig nøktern: «Reitan etterforskes i Spania».

Henvisningen til et selskap i skatteparadiset Jomfruøyene var likevel et klart feilskjær fra avisens side, og rettelsen langt nede i teksten til en oppfølgingsreportasje neste dag var så kamuflert at den neppe kvalifiserer til standarden i god presseskikk. Det PFU må ta stilling til, er om dette er nok til å felle avisen for bruddet og om redaksjonen skulle ha bedt om en spesifikk kommentar til bruken av uttrykk som «skattejuks» og «skattesnusk».

Odd Reitan har vist til den skadelige smitteeffekt som bruken av slike uttrykk skaper til sosiale medier som Twitter og Facebook. Dagbladet-reportasjen fikk tidligere programdirektør i NRK, Vidar Nordli Mathisen, til å twitre følgende: «Sjarmøren Odd Reitan: stråselskap i skatteparadis, betaler for eiendom m svarte penger og snyter spanske myndigheter?».

Jeg har lest klage og alle svar/tilsvar med tilhørende dokumentasjon i saken. På vegne av Odd Reitan er saken håndtert av kommunikasjonsdirektør Solfrid Flateby i Reitangruppen. Kommunikasjonen mellom partene er preget av utpreget mistro og prestisje fra første E-post. Til slutt gikk all kommunikasjon tilsynelatende i vranglås. Dagbladets forsøk på å få et møte med Reitan eller hans advokat ble avvist.

Hvis jeg var en medierådgiver (ja, det ligger ganske langt fra min egentlige profesjon) skulle jeg ha gitt Odd Reitan det gode råd å fronte en slik sak på egen hånd, eventuelt med bistand av advokat. Med sin medievante jovialitet er jeg temmelig sikker på at utfallet hadde blitt bedre. Dette dreier seg tross alt om noe ganske annet enn prisen på ost og salami, nemlig spørsmålet om personliglig hederlighet.

Som kjent – det enkle er ofte det beste!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s